søndag 30. oktober 2011

Svangerskapskontroller i Kobar

Idag har vi vært i Kobar, en landsby utenfor Ramallah, for svangerskapskontroller. Det er litt annerledes enn i Norge. Her satt alle damene på trappa og ventet da vi kom på morgenen, og de ble tatt inn i tur og orden. De har ikke oppsatte timesavtaler, men mange av damene liker å treffe slekt og venner, og de bruker tiden på sosialt samvær.
På bildet er jordmor Amne som var ferdig jordmor i 1999, og hun ser veldig ung ut. Hun er en veldig koselig dame, men hittill har jeg ikke møtt annet enn imøtekommende og hjelpsomme Palestinere. En stor forskjell fra Norge er tiden de har tilgjengelig pr. konsultasjon. I Norge setter vi opp 30 minutter pr. konsultasjon og 60 minutter på første konsultasjon, men idag var vi ferdig med 13 damer til klokken 12.00.
En annen forskjell er antall ultralyder de får tilbudt. I Norge har man bare en rutineultralyd, men i Palestina får de tilbud om 3 stykker. I tillegg kan de kjøpe seg flere ultralyder i det private, men det koster "mye". Ca. 100 sjekel og det kan man gange med 1,5 for å få det i norske kroner. Kanskje ikke så mye for oss, men for en palestiner så er det mye penger.


Bilde fra jordmorkontoret. Mye er likt norske forhold, men utstyret de har tilgjengelig er ikke helt samme standard. Her bruker de en dopplermaskin som er gammel og de hører bare etter om hjertefrekvensen stemmer sånn ca, men de teller ikke antall slag. De måler også symfyse-fundus-mål som hjemme i Norge, men så lenge det stemmer sånn ca. med antall uker så blir det ikke dokumentert noe sted. Om det er avvik enten på SF-mål eller at damen har et høyrisikosvangerskap så blir hun henvist til en annen klinikk i Ramallah for oppfølging.




Enda et bilde av kontoret. En annen forskjell fra Norge er at alle damer som kommer til førstegangskonsultasjon får brystene undersøkt, og de får undervisning i hvordan de skal undersøke brystene selv for å kjenne etter kuler etc. Dette er ikke noe vi har som prosedyre i Norge.


Engelskkunnskapene i Palestina er ikke helt som i Norge. Noen snakker litt engelsk og forstår hva jeg spør om, men de foretrekker å snakke arabisk, ergo da må man stotre frem det lille man kan. Man må lære fort her, men fordelen er at man har gode lærere som korrigerer deg om du sier noe feil.


To av favorittene mine på arabisk er "Min fatlak" som betyr "vær så snill", men jeg syns det høres litt snålt ut. Et annet er "as iif" som betyr "Unnskyld". Det høres ikke helt ut som du mener det du sier om du sier "as iif" for det høres akkurat ut som den amerikanske versjonen: "as if" :p


Andre nyttige ord å kunne i svangerskapsomsorgen er "Benit O Walad?" for det får damene til å lyse opp. Altså at du spør om de venter jente eller gutt... Alle gravide er like, enten de bor i Palestina eller i Norge, kjønnet på barnet er visst svært viktig å vite på forhånd... :)


Bilde fra helsestasjonen i Kobar. Her kommer småbarna til kontroller...



Apoteket/vaksinasjonskontoret i Kobar...




Bilde tatt fra klinikken og nedover veien inn til landsbyen. De grønne flaggene betyr at der bor det frigitte fanger. Det var fire fanger fra Kobar som ble frigitt tidligere nå, tre var fra Fata og de fikk komme tilbake til Kobar. Den fjerde tilhører Hamas og han ble tvangssendt til Gaza.


Ramalla er ikke så langt unna Gaza, og i natt våknet jeg av flyene som dro dit. Innbyggerne i Gaza er innestengt og kommer seg ikke utenfor murene, og der slapp flyene bomber. Ni stykker ble drept i natt og likevel hørte jeg Wiggo si at det ikke stod et eneste ord om bombingen i norske aviser/medier. Det er ikke mange netter siden de bombet sist. Triste saker....




Egentlig skulle vi bli med på feiringen av at Itidal's (um mohammad = mor til Mohammad) bror skulle bli frigitt fra fengsel idag. Kona hans satt nyfrisert og ventet på at mannen hennes skulle bli sluppet ut fra fengsel, men den gang ei. Han ble ikke løslatt lell, så da ble det ingenting å feire.


Jeg og Linda har uansett vært i sentrum av Ramallah og shoppet idag. Her er det masse glitter og stas. Damene er veldig femine og går alltid i skyhøye hæler som er en liten kontrast til mine behagelige joggesko. Tenker de ler godt når de ser jeg kommer labbende inn på kontoret i joggesko...



Palestinerne tagger mye på de høye murene som står overalt. Her er et bilde av to av fangene fra Kobar som ble sluppet fri tidligere...




I morgen skal jeg jobbe på føden... :)

1 kommentar:

Ingvild Aune sa...

Hei Lillian.
Så fin blogg du har. Jeg kjenner igjen det du skriver og skulle virkelig vært der sammen med dere. Leiligheten ser virkelig fin ut, Samar har forberedt seg godt til dere kom. Så spennende med føden imorgen. Hils Berit og Samar fra meg og alle de andre jordmødrene som var i Trondheim.

Hilsen Ingvild