Helg i Ramallah

Torsdag er som fredag hjemme ettersom fredag er muslimenes helligdag. På fredag er det ikke mye som er åpent i Ramallah. Ramallah består jo stort sett av muslimer, men det er ca. 10 % kristne som bor her også. Vi har funnet en bra restaurant som er drevet av en kristen kunstner, og der får vi kjøpe oss øl... og røyke vannpipe... Det smaker som dessert i røykform. Vannpipetobakken er som en slags søt sirup. Ikke så galt, men veldig kvalmende. Det er bedre å kjenne lukten fra nabobordet egentlig...
I Ramallah røykes det MYE. Det er veldig vanlig med vannpipe (argile) og til og med på sykehusene står det askebeger fremme. Det lukter røyk overalt. Her er en flott sak for Høybråten! :) (Ja, til å sende ham til Palestina)


Mens vi satt på på den kristne restauranten så hørte jeg plutselig at det var ei ung jente på nabobordet som snakket norsk. Det var den unge damen til venstre på bildet. Hun var fra Sosialistisk ungdom og var der for å plukke oliven og så var hun knyttet til en stop-the-wall kampanje. Hun hadde vært her i fem uker og skal være i fem uker til før hun reiser hjem.
Damen til høyre kom senere og var fra Danmark. Hun hadde vært her lenge og hun skulle vel være i hvertfall tre år til (?). Hun var her i et prosjekt for de Palestinske fagforeningene...
Artig å treffe "naboer" her. Dette er nemlig ingen turistplass hvor man ser skandinaver på hvert hushjørne...


Linda med eieren av restauranten. Han er en veldig kjent kunster; maler og poet. Han var kjempekoselig og har holdt oss med selskap flere kvelder. (Det er nesten litt flaut å si det, men vi har tatt en øl hver eneste kveld etter vi kom hit. Jeg har aldri drukket så ofte i hele mitt liv. Når man plutselig ikke har internett og tv så blir det så man trekker ned til "kjente omgivelser". Altså vi går ikke dit for å drikke, men for å spise mat. Hverken jeg eller Linda har funnet ut hvordan vi skrur på ovnen i leiligheten vår, ergo vi må gå på restaurant for å spise... )

Utsikt over Dødehavet... Dette ligger i Israelsk styrt område...

Bilde av steinene i vannkanten. Det er tykke lag med salt på steinene. Det føles som å bade i saltlake og man blir helt ekkel i huden etterpå. Det svir også noe inni granskauen å bade der... For å si det sånn så er det ingen som dykker der. Det er også strenge regler for hva man har lov til å gjøre og ikke. Det er ikke lov å sprute feks. Og det er umulig å svømme. (Rumpa dupper opp i vannkanten og bikker deg rundt ;))

Bading i dødehavet.... Det er ikke lov for Palestinerne å dra til dødehavet og de fleste som badet der var russere og amerikanere...

I et forsøk på å skåne leserne så har jeg valgt å ikke legge ut bilde av meg og Linda i badedrakt... ;) Vi tok gjørmebad der også. Den sorte gjørma ved dødehavet skal visst være godt for alt mulig rart. Jeg regner med jeg kommer til å leve til jeg er 150 år etter denne behandlingen. Først konservert i saltlake og deretter smurt inn i helsefremmende svartgjørme... Nice! :)

Vi var forresten en tur til Jerico idag etter badingen. Jerico er verdens (som eksisterer nå) eldste by på 10 000 år. Det er en by som ser litt sliten ut, men plutselig så dukker det opp svære lukseriøse hotell og hus opp midt mellom skurene... snodig!