tirsdag 1. november 2011

Klinikken i Arora

Idag var vi i Arora for svangerskapskurs og for svangerskapskontroller. Det er stor fattigdom i Palestina og det vises veldig godt ute i landsbyene. Jeg får helt vondt i hjertet av folkene som ikke eier nåla i veggen, men jeg syns også det er vanskelig å se alle kattene som bor her. Da vi var på vei inn i Arora ble vi møtt av en katt i veien som gikk med skulderen ute av ledd. Det er ikke snakk om å ta dyrene til dyrlege for de har jo ikke engang råd til lege til barna sine...
Man får dårlig samvittighet når man klager over at man ikke liker maten, at man ikke har internett og at man ikke kan vaske seg fordi man ikke har vann, for her er det ikke en selvfølge med de mest livsviktige tingene...
Det som er rart å tenke på at bare 30 minutter unna Ramallah ligger Israel som har samme standard som en by i USA. Der er gatene flotte med masse butikker og god levestandard, men i Palestina er det stor fattigdom...


Inngangen til klinikken i Arora. Jordmorprosjektet i Ramallah drives av midler fra Norge og de har derfor råd til å gi kvinnene en god svangerskapsomsorg, men det kan ikke sammenlignes med norske forhold likevel...



En veldig ung tredjegangsfødende inne på klinikken. Hun hadde knapt mage og jeg trodde hun var ca. 8 uker på vei, men neida, hun var 37 uker på vei.


Blodtrykket tas..

Jeg rakk ikke å ta bilde av henne før hun satte seg på benken, men man kan se det på dette bildet også at det er minimalt med mage.

Det er veldig få overvektige gravide her ettersom de fleste ikke har overflod av mat, men det er utrolig mange tilfeller av svangerskapsdiabetes her likevel. Det er også veldig mange gravide med lavt hemoglobinnivå. Dr. Ode på sykehuset sa at det høye antallet kvinner med disse tilstandene kom av at det var opphopning i enkelte slekter, og de gifter jo seg stort sett innad i slekten.

Her er det lov for mannen å ta seg flere koner, men han kan ikke ha flere enn fire koner. Årsaken til at det ble lov med flerkoneri her er at så mange menn har omkommet i krig eller sitter fengslet, ergo det er for mange damer i forhold til menn. Egentlig sies det at mannen må kunne tilbringe like mye tid med hver kone og gi hver enkelt kone den samme behandlingen, men sannheten er vel at kona må flytte i eget hus når det kommer en ny kone. Altså en skilsmisse uten at kona kan skaffe seg ny mann... Jeg har litt problemer med å fordøye denne praksisen, men det sies også at tradisjonen er på vei bort og at de mennene som tar seg flere koner blir sett på som gammeldagse...

Et bilde fra landsbyen Arora... Det er veldig bratt her og det er trappelandsskap med oliventre nedover bakkene... Trappene er mange hundre år gamle og ble laget for at oliventrærne skulle holde på vannet. Det er et tørt landskap...


To små kattepuser koser seg i hagen hvor vi var på hjemmebesøk etter en fødsel... Jeg får så lyst til å kose med alle de små jeg ser, men tror ikke det er så lurt om man skal klare å holde seg frisk...



Hjemme hos en veldig fattig familie... Det er svigermor som er avbildet for mor ville ikke bli tatt bilde av ettersom hun ikke hadde på seg hijab. Det er nemlig strengt forbudt å vise frem håret sitt.

Damen vi besøkte var en dame med en tidligere dødfødsel. Hun hadde nemlig gått i fødsel og barnet hadde kommet med føttene først (det er umulig for et barn å bli født med fotpresentasjon). De hadde kastet seg i bilen for å kjøre til sykehuset, men hadde blitt stoppet på et av de israelske sjekkpunktene og hun hadde dermed ikke kommet seg videre. Barnet døde mellom beina på damen mens de ble holdt tilbake av de israelske soldatene. Det er mange triste historier her...


Hjemme hos familien... På dette rommet bodde mor, far og tre barn. Selv om de var utrolig fattige så var de helt i hundre over å få besøk av jordmødre. Jordmødre har nemlig litt heltestatus i Palestina og folk kjemper om å be oss inn på kaffe (med kardemomme i...gulp!)

Alle vil ha besøk av "doktora" som vi blir kalt, og da vi var på hjemmebesøk hos damen som hadde født så prøvde svigermora hennes å "stjele oss" med over i hennes hus like ved.


Jordmorbilen... Den har allerede fått seg en svær bulk i siden for Berit, den norske jordmora, kræsjet med noen palestinske soldater tidligere her en dag. Folk kjører som tullinger her nede og jeg hyler....

3 kommentarer:

Anita og pommene sa...

Virker nesten som du er på en annen planet Lillian ...... store kontraster til ditt hjemmland kan man si <3 Kjenner jeg beundrer disse kvinnene ja.
Det må være sterkt både å høre og oppleve disse tingene på nætr hold.
Kjempe interesant å lese her , og du skriver kjempe bra. :0)

synnøve sa...

Store kontrasta mellom Palestina og Norge! Uff, så my fælt fårr mænneska og dyr som lir vondt, men utroli t samhåld blaint fålk. Så godt dåkk blir mottatt åver ailt å sånn jæstfrihet! D e så fængslende å læs om ailt dåkk oppleve. Fortsætt å skriv :-)

Lillian sa...

Det er veldig store forskjeller, men uansett hvor lite folk har så vil de alltid gi deg noe. Det bruker ikke å være så stor giverlyst blant nordmenn når det er innsamlingsaksjoner nei...