Hebron i tre dager...

Denne uka har vi vært borte hver eneste dag og jeg kjenner jeg begynner å bli sliten. Jeg er kjent for å være litt smånevrotisk både med tanke på bakterier, småkryp, store høyder og renhold, men jeg må si at jeg har fått flyttet flere grenser enn det jeg trodde var mulig i løpet av oppholdet i Palestina. Nå har jeg nesten en litt sånn overmenneskelig følelse; når jeg har overlevd alt det verste jeg kan tenke meg i løpet av ei uke så overlever jeg alt...
Bildet over er tatt i Hebron første kvelden vi kom dit. Det er tatt fra taket av huset hvor vi bodde og sammen med Linda står Salam (Salam betyr Fred - hun ble født samme år som Osloavtalen).
Salam er en søt jente som drømmer om å komme seg ut av Palestina. Det er ikke enkle forhold i Hebron. Her mangler de det meste, og Hebron er et av de mest konservative stedene man kan bo på i Palestina. Her er det virkelig ikke mulig å vise albuene sine. Vi får veldig mye oppmerksomhet bare ved at vi ikke bruker Hijab.

En bitteliten del av familien vi var hos. Jeg fikk litt følelse av å være en sirkusattraksjon når vi var ute i landsbyen. Vi ble tatt med rundt overalt og der satt vi på hver vår stol mens vi ble omringet av familie, venner av familie og slektninger av venner av familie etc. Vi har fått spørsmål om alt mellom himmel og jord i forhold til Norge og om hvordan vi ser på Palestina. Det er ikke enkelt å skulle sammenligne Palestina med Norge uten å trampe noen på tærne for det er ikke mulig å sammenligne levevilkårene. Jeg syns det er interessant å se hvordan folk lever i et okkupert område, men jeg syns ikke det var like morsomt å måtte bo der selv...

Inne i stua hos familien. Her er gamlemor selv sammen med tre mannlige slektninger. For å være ærlig så aner jeg ikke hvordan de er i slekt. Familietreet her er ikke til å bli klok på for mannen til gamlemor har to koner og det har også en del av sønnene hennes. Det er store familier og det er sjelden å høre om familier hvor det er bare 3 barn.

Salam på vei til olivenlunden. Vi bestemte oss for å gå til olivenlunden for å plukke oliven på fredag i stedet for å bruke esel. (Jeg unner ikke eselet å knekke ryggen for å slepe meg mange kilometer gjennom steinur.)

Gåturen tok ca. 1 time (selvfølgelig tekkelig kledd med tung sekk på ryggen) og det var steikende sol så jeg holdt på å koke over, men jeg var ganske fornøyd med at jeg ikke fikk beskjed om å passe meg for skorpioner og slanger før jeg var på vei tilbake igjen. Og vi fikk sett skilpadde på vei hjem...

Lille eselet...

Enda et familiemedlem kommer ridende til olivenlunden for å hjelpe til med plukkingen..

En av de mange geitene som var ute i olivenlunden. Vi måtte henge sekkene våre opp på trær for geitene er ikke kresne i matveien.

Lunsj...

Olivenplukking.

Linda prøver å pynte seg foran det lille speilet de hadde i huset. Det var masse husshuss (kryp) i huset som kravlet på oss og beit oss mens vi sov så Linda så ut som hun hadde fått byllepest i ansiktet. Jeg hadde heldigvis dekket ansiktet med hendene mens jeg sov så jeg har bare byller på armene...

Det ser egentlig ganske fancy ut med vaskemaskin og vask i hjørnet, men det var ikke i bruk. Det var nemlig ikke vann i huset så vannet måtte bæres inn i bøtter.

Det var tradisjonelt arabisk toalett i huset (hull i golvet) så jeg og Linda har med vilje drukket minimalt i heten for å unngå å måtte gå på do.

En ting er å sitte på besøk, en annen ting er å spise, drikke og legge seg i slike omgivelser. Linda er litt mer "hardfør" enn meg, men hun utviklet litt insomnia og spiseforstyrrelser hun også.

Men nå har jeg det svart på hvitt (Linda kan hvertfall dokumentere det): Jeg har sovet flere netter i ei seng med flere svære edderkopper hengende over senga. Og jeg kom fra det nesten uten mén...

Før vi skulle reise hjem var vi på besøk i gamlebyen i Hebron hvor settlerne bor inne i byen. Her var det satt opp gitter i "taket" på gatene for settlerne brukte å kaste både murstein, flasker og brannbomber ned på folket som gikk i gatene. Jeg må vel si at jeg har følt meg mer komfortabel på shoppingtur enn jeg gjorde mens jeg gikk gjennom de gatene.

(settlere = jøder fra Russland, Etiopia og Marokko)

Da vi skulle reise hjem til Ramallah så fortalte taxisjåføren at sjekkpunktet var stengt på grunn av at en mann hadde kjørt igjennom uten å stoppe, og han hadde blitt skudd i fillebiter. Jeg fikk nesten panikk med tanke på at vi ikke skulle komme oss ut av Hebron, men vi fikk heldigvis kjørt ut en annen vei.

Utrolig, men sant; jeg overlevde uten å gå inn i en katatonisk tilstand...