Det er vanskelig å skulle sammenligne Palestina med Norge for jeg ser veldig få likheter. Noen ulikheter er jeg veldig glad for, for eksempel forekomsten av edderkopper og andre udelikate kryp. Jeg syns egentlig det er fryd å skulle flytte fra samboerne våre (les: Herr Tarantell og familien hans).På fredag dro jeg og Linda ut på byen en tur og kom ruslende inn døra til leiligheten vår uvitende om at fyren på bildet over hadde ordnet i stand et overraskelsesselskap for oss. Vi hadde knapt fått lukket døren før jeg hører Linda brøle og ser en svart katt uten hale og med åtte bein komme løpende i full fart mot oss. Jeg tok øyeblikkelig på meg oppgaven som lokkedue/distraksjonsfaktor. Edderkoppen stoppet en meter unna meg mens den prøvde å tolke budskapet mitt. Jeg tror ikke helt den skjønte hva høyfrekvent hyling og riverdance-bevegelser betyr før den fikk seg et kakk i bakhodet med arbeidsskoen min. Linda hadde nemlig klart å snike seg innpå inntrengeren og det måtte tre-fire slag med tresko til før den sluttet å bevege seg og inntok en innskrumpet posisjon foran meg.
Jeg må si jeg ikke setter pris på de kjempedigre husedderkoppene vi har i Norge heller, men denne edderkoppen tok kaka. Etter den var død så måtte Linda skylle den ned i do (selvsagt i sin egen do for jeg vil ikke ha en edderkopp i stussen i tilfelle den kun var skadeskutt) og vi måtte gå på leting gjennom leiligheten for å finne eventuelle slektninger. Jeg forslo at vi skulle sove på skift, men jeg ble nedstemt av Linda.
Nå har vi sprayet leiligheten, vi rister alt av klær og sko før vi tør ta det på oss, og vi tør hvertfall ikke gå barbeint gjennom leiligheten i mørket.
Jeg gleder meg til å sove skikkelig når jeg kommer hjem. Jeg klarer ikke å sove godt når jeg tenker på at de er slike kryp som rusler over meg mens jeg sover, og kunne jeg sovet med munn, ører og nese gjenteipet så hadde jeg gjort det.
Nå skal det sies at jeg setter pris på et par hårete legger, men når det er åtte av dem og de er festet på en edderkoppkropp så kan jeg styre min begeistring...
Idag var vi ute på klinikkene igjen og dette er nest siste dag på klinikk. Resten av vaktene blir på føden i Ramallah...Idag var det stille ettersom det var dårlig vær; kaldt og regn, og damene orket derfor ikke møte opp til svangerskapskontroller. Noen damer kom til tross for dårlig vær og det er litt spennende å møte damene og få et innblikk i livene deres. Å være dame i Palestina er litt forskjellig fra å være dame i Norge. Å klage over at likestillingen ikke er helt på plass i Norge er helt på jordet når man snakker med damene her hvor mannen (og svigermor) bestemmer ganske mye over livene deres.
Idag kom det ei ung dame inn på kontroll som begynte å gråte med en gang hun fikk satt seg ned på kontoret. Det er litt vanskelig å skulle kunne trøste og høre etter hva som plager dem når det eneste man kan bidra med er et vennlig klapp/stryk på skuldren og et spakt "There, there.."
Damen som hikstet seg gjennom hele konsultasjonen kunne fortelle at hun ikke hadde det bra sammen med mannen og svigermora si. Mannen var slem og svigermor nektet damen å gå ut av huset. Til slutt hadde broren til damen klart å lure henne med seg ut av huset og nå hadde hun bodd hos sin mor i 10 dager.
Her kan damene be om skilsmisse om de ikke trives i forholdet, men hvor skal de gjøre av seg? Hva skal de leve av?
Jordmor Amna fortalte også hvorfor noen damer bruker Niqab mens noen kun bruker Hijab. Det er mannen og svigerfamilien som bestemmer hvor mye damen må gå tildekket. Jo penere de anser damen for å være, jo mer må hun være tildekket. De peneste damene må altså bruke Niqab mens de som er "ok" kan bruke Hijab. Og på spørsmål om hva som blir ansett for å være pent så er det hvit hud, hvite øyeepler, grønne eller blå øyne og lyst hår. Kanskje ikke så eksotisk utseende om man bor i norden, men det viser jo at skjønnshetsidealet alltid er det som er mest uoppnåelig...?
(Hmm... Bør jeg bli fornærmet over at Wiggo aldri har bedt meg om å bruke Niqab eller i det minste en ørliten Hijab??)
Det er forskjell på hvor man bor også. I Ramallah er det universitet hvor jenter og gutter studerer sammen og det er også veldig mye mer liberalt enn andre steder. I Hebron er de mye mer konservative igjen, og Amna fortalte at der fikk jentene ofte ikke gå ut og de fikk heller ikke snakke høyt i frykt for at andre menn skulle finne stemmen deres veldig sensuell.
Nå høres det veldig konsekvent ut, men vi har vært i Hebron og jeg så faktisk ingen damer med Niqab (kanskje de bare var innestengt?). Amna mente også at flerkoneri var mer utbredt i konservative områder som Hebron.
Jeg har lagt merke til at jentene ofte er gift med en slektning her. Jeg lurte på om det fantes noen lov i forhold til hvor nært beslektet de kunne være før de ble nektet å gifte seg, men det eksisterer ikke. Samar (leder for jordmorprosjektet) mente at for nære slektsforhold kunne være en av årsakene til at det er så mange aborter her, men det finnes ingen grense for hvor nært beslektet folk kan være. Det er mye sigdcelleanemi i Palestina og alle blir testet for om de er bærer eller ikke. Om to bærere ønsker å gifte seg så blir de frarådet dette, men de blir ikke nektet å gifte seg.
Sjåføren vår idag påpekte at siden Palestina er et okkupert område så kommer det ikke så mye "nytt blod" inn i landet og alle sjekkpunktene som er satt opp gjør reising innad i landet vanskelig, og det var også en medvirkende faktor til at folk giftet seg med andre folk i samme landsby/i samme slekt.
Nå er ikke alle Palestinske menn makttyranner og alle Palestinske damer er ikke nikkedukker. Basima, jordmora til venstre i bildet, har valgt å ikke bruke Hijab. Hun fortalte at hun brukte Hijab for tjue år siden, men at hun valgte å slutte med det. Mannen hennes syns det er ok, men hun ler litt når hun påpeker at han gjerne ser at hun kammer håret før hun går ut døra om morgenen... ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar