Møt Lillian på 3190 gram :)

Idag var jeg så heldig at jeg fikk ta imot en flott liten jente og det er artig når man føler man får god kontakt med foreldrene. Ja, for denne gangen var til og med pappa'n med på fødselen! :)
Det var nokså folksomt inne på fødestua med meg, tre jordmorstudenter fra Palestina og en lærer fra jordmorutdanningen i Ramallah i tillegg til mor, far og mormor. For å si det sånn så føler jeg meg ikke helt komfortabel med å måtte forklare for studentene hva jeg gjør og hvorfor jeg gjør det, og hvordan jeg tolker ctg'n, men det var jo greit også. Jeg fikk faktisk bestemme stillingsendringer og forløsningsstilling noe som er en liten lykkerus i seg selv...
Fødselen var helt fantastisk flott og alt gikk knirkefritt, og da er det nesten så man får en liten tåre i øyekroken. Mor og mormor sa at jenta skulle hete Lillian, men de måtte høre med den eldre søsteren først. Etter en telefon fikk jeg høre at jeg har en navnesøster på 3190 gram i Ramallah :)


En splitter ny Lillian... Mormor sa at hun håpet at jenta ble blond og blåøyd som meg, men ettersom mor og far hadde svart hår og brune øyne så tviler jeg sterkt. Jeg syns hun var skjønn med de små svarte hårfjonene sine..

Ettersom jeg måtte bli hos mor for å følge opp etter fødselen så fikk jeg ikke fulgt jenta opp til hennes første bad, men etter at jeg var ferdig hos mor så løp jeg opp på barnestua og tok noen bilder av den lille frøkna. Jeg gikk ned til mor og far for å vise bildene av det lille vidunderet og da fikk pappa'n tårer i øynene før han løp sporenstreks ut av fødestua.

Ei lita stund etterpå kom pappa'n hesblesende tilbake, og da hadde han vært ute og kjøpt gave til meg.

Det er egentlig ganske morsomt å ta imot barn for da får man sveve på rosa skyer hjem fra jobb :)

En av jordmorstudentene med læreren i front.

Etter jobb kom læreren løpende og lurte på om jeg kunne bli med henne hjem på middag, og dermed ble jeg kjørt hjem til læreren for å spise fisk. Fisk er veldig dyrt i Palestina ettersom de ikke har kystlinje selv lenger, og hun fortalte at hun hadde ringt fiskehandleren og bestilt fisk i håp om at jeg skulle føle meg hjemme, for hun visste at nordmenn var en "fiskenasjon".

Det ble flere timer med te, frukt og samtaler om alt fra jordmoryrket til familieplanlegging og menns sexbehov(?). Om noen tror at arabiske damer er pripne og forknytte så kan jeg skrive under på at det er de hvertfall ikke. Om det er bare damer i et rom så er praten veldig løs og ledig! ;)

Jeg gleder meg til å komme hjem, men jeg må si at jeg kommer til å savne de varme og omtenksomme menneskene jeg møter her...