Forskjeller både her og der...

Idag har vi vært på fødeavdelingen og det har egentlig vært veldig rolig i følge de ansatte ved sykehuset. Vi fikk med oss fødsel lell da og jeg er egentlig litt glad for at jeg bare assisterte. Det er nemlig noen vesentlige forskjeller mellom Norge og Palestina.
I Norge vil vi gjerne være sammen med den fødende så mye som mulig da vi mener at hun føder lettere om hun er trygg og føler hun har folk rundt seg. Her er dørene til fødestuene åpne og har bare et forheng mellom senga og døra. Det er mye lyder og ståk, og det er ikke så mye privatliv.
Damen på bildet hadde gått i fødsel i går, men på grunn av masse skrik fra nabofødestua hadde hun blitt redd og fødselen hadde stoppet opp. Idag ble hun indusert (satt igang) og hun lå veldig mye alene på fødestua. Jeg og Linda satt sammen med henne istede for å sette oss på vaktrommet og det syns de andre jordmødrene var veldig snodig. De skjønte ikke hvorfor vi ville sitte der istede for å drikke te på vaktrommet...
Jeg har hatt praksis i Ålesund, og det forbauset meg veldig, men mye av utstyret vi har i Palestina er identisk med utstyret de har på fødestuene i Ålesund. (Kanskje på tide med en oppgradering i Norge også?)
Det er ikke samme oppdekningen av fødesenger her som hjemme, og når ungen kommer så blir mor lagt i fotholdere for at det skal være enklere arbeidsstilling for jordmor. Når ungen fødes så blir den lagt på mors mage før den avnavles umiddelbart og den blir deretter tatt med ut av en sykepleier. Altså før mor rekker å se ungen sin selv! Her var det ikke mye snakk om hud-til-hud-kontakt som vi praktiserer i Norge.
Barnet ble tatt ut på et asfyksibord utenfor fødestuen (og dette var en frisk unge), og deretter ble den tatt med opp på barnestua i etasjen over for å bli badet og stelt umiddelbart.
Mor måtte dusje, kle på seg og pakke sammen utstyret sitt før hun kunne tusle opp for å se barnet sitt. Her er det ikke mye dikkedikk og kjære mor...
I Palestina er det ikke vanlig at far er med på fødselen. Derimot er svigermor med og sitter ofte utenfor på venterommet. Like etter at barnebarnet er født så kommer svigermor med sjokolade til jordmødrene på avdelingen (En god tradisjon jeg syns burde komme til Norge også... hoho).

Vi ble tatt med inn på en fødestue av overlegen for å se på en CTG til en dame med premature rier og en historikk med keisersnitt og dødfødsel. CTG'en viste lite variabilitet (Dette er ikke særlig bra) og det hadde vart over lang tid. Det hadde i tillegg blitt deselerasjoner som legen ikke likte så da ble hun i hui og hast klargjort for sectio (keisersnitt). Jeg syns stasen på armen var original så jeg måtte ta et bilde. Det er nemlig en gummihanske... Man tager hva man haver... ;)

De fleste faster denne uka og kan ikke spise mens sola er oppe, og de kan heller ikke drikke, men noen er unntatt fastingen. Feks så slipper barn under 7 år å faste og damer som har menstruasjon får heller ikke faste eller be.

Jeg er litt kresen i matveien og jeg er litt opphengt i bakterier og møkk, så jeg får av og til litt problemer når jeg skal spise. Her spiser alle fra samme fat og dypper maten sin i samme fat. Det finnes ikke spritdispensere eller vasker for å vaske hendene her. Det er vannmangel og man er derfor restriktiv på vannbruk noe som resulterer i at man heller ikke vasker arbeidsantrekket sitt før man absolutt MÅ. Jeg er vant til norske forhold hvor man skifter arbeidsantrekk for hver vakt, men nå har jeg fått utlevert et antrekk og det må vi enten vaske selv eller ta til vaskeriet...

(By the way; før vi skulle spise lunsj så ble bordet vasket med litt vann og to saba-bind. Originalt!)

Skranken inne på føden... Her har alle arbeidsantrekk lange ermer og de fleste damene bruker hijab i tillegg. Jeg skjønner ikke helt hvordan de klarer å jobbe uten å søle til antrekket med de lange ermene, og det er dessuten veldig varmt der inne... puh...

Damen helt til høyre i bildet bruker niqab til vanlig så det er bare øynene som vises, men inne på fødeavdelingen så har hun tatt av seg litt så vi kan se nesen og litt av kinnene. Jeg klarer ikke å kjenne igjen folk med niqab, men jeg blir fascinert over kollegaene våre som klarer å kjenne igjen folk kun ved å se et par øyne fra mange meters hold...