I Ni' lin (Nailin) 1 time unna Ramallah...

En førstegangsfødende ung frue inne på klinikken for svangerskapskontroll. Damen var bare 12 uker på vei, men det var ikke noe hinder for at de prøvde å finne fosterets hjertefrekvens med doppler. Jeg sa at vi ikke alltid klarte å finne den før uke 16, men det stilte jordmoren seg uforstående til. Der prøvde de å finne fosterets hjertelyd på første kontroll uansett, og de målte symfyse-fundus-mål. Litt ulik praktis fra Norge så det er ikke alltid godt å vite hva man skal foreta seg på kontrollene.
Jeg syns egentlig det er litt greit med de unge studiene som kommer til svangerskapskontroll. Det er nemlig flere av de unge jentene som snakker litt haltende engelsk. Det kan være litt vanskelig å få med seg hva jentene sier når de rappler i vei på arabisk, men enkelte ting kjenner jeg igjen. Og om jeg ikke forstår så ler de hjertelig av meg... ;)


Den unge damen på bildet var bare 17 år og gravid for første gang. Hun var nygift og hun syns det var på høy tid med et barn. Jeg spurte om de hadde noen grense for når de kunne gifte seg og det mente de var ca. 12-13 år. Jeg syns kanskje ikke at en 12 åring er klar for å bli mamma, men de får vel mer hjelp fra familien sin her enn jentene gjør hjemme i Norge. Her kommer nemlig jentene på kontroller sammen med svigermor og svigermor er sammen med damen på fødeavdelingen når hun skal føde.
Palestinerne er veldig sosiale og privatliv er visst et ukjent begrep. Vi blir bedt bort på middag overalt, men idag har vi "tatt oss fri".
I og med at en del Palestinere starter med familieforøkelsen veldig tidlig så får de ofte mange barn. Det er ikke uvanlig at vi får inn damer som har både 5 og 6 barn fra før, men i dag fikk jeg inn en dame til kontroll som hadde sju tidligere keisersnitt og hun skulle nå ha sitt åttende keisersnitt. Jo flere keisersnitt en dame har jo større fare er det for uterusruptur, altså at livmora revner. Heldigvis hadde legen overtalt damen til å sterilisere seg samtidig med at det ble foretatt keisersnitt denne gangen. Jeg hadde nesten lyst til å pakke henne inn i bobleplast og skrive "Fragile" over fronten hennes før hun fikk dra fra klinikken...


HOME SWEET HOME... Vi var på hjemmebesøk til en beduinerdame idag og jeg kan vel sverge på en Nidar sjokoladeplate at jeg aldri skal bli beduin... Jeg skjønner ikke hvordan de klarer å leve med små nyfødte barn oppi en "skrothaug"...

En stolt nybakt mamma... I Palestina er damene veldig forfengelige og feminine, og det er fascinerende at de bruker penger på sminke og klær når de bor i et hus av tepper og presenning...

En beduinkvinne. Hun insisterte på at vi skulle ta bilder av henne og alle barna hennes. Det løp barn frem fra alle kriker og kroker med en gang vi tok frem kameraet. Jeg trodde først de ønsket at vi skulle printe ut bilder og gi dem, men neida, de syns bare det var morsomt å bli tatt bilde av...

Vi kom oss nesten ikke ut fra leiren deres så lenge vi hadde med oss kamera. Jeg syns dette bildet var artig for her kommer en av jentene løpende i full fart for å bli avbildet...
Selv om det er fattige mennesker så fikk vi selvsagt både drikke og sjokolade her også. Barna måtte derimot se på at jordmødrene drakk og spiste og jeg får dårlig samvittighet, men jeg tror nok de hadde blitt dypt fornærmet om vi ikke tok imot det vi fikk. Om alle nordmenn hadde vært like gavmilde under innsamlingsaksjoner så hadde det nok blitt andre summer...

Jeg setter kryss i taket for jeg har hverken gått inn i katatonisk tilstand eller fått magesyke av å spise og drikke ute på de forskjellige plassene...