Helligdag på føden

I gårkveld dro jeg og Linda ned til Zyriab (igjen) for å spise og bruke internett. Verken jeg eller Linda er noen ræser på kjøkkenet så det blir som regel utemiddager. Vi hadde store planer om å lage oss pannekaker hjemme, men melka de har her lukter mistenkelig morsmelk pga konserveringsmidlene, og jeg vet av større appetittvekkere enn morsmelklukt...
Vi hadde også planer om å lage oss ostesmørbrød e.l., men ettersom vi ikke er spesielt habil i arabisk enda så klarte vi å kjøpe to pakker med hvitost som ikke smelter. Den lukter også litt uvant, mer som mild fotsvette.
Nå er det muslimenes helligdag så det var stappfullt av folk i gatene i går, men idag er det meste stengt. Festen deres kan sammenlignes med vår jul, og det er vanlig å gi gaver til barn og til kvinner. Menn får ikke gaver, og det får heller ikke kvinner som har en jobb.

Et bilde fra begynnelsen av "klokkeplassen". Alle hus i Palestina er like og vi har noen kjennetegn som vi må manøvrere etter for å finne veien hjem. Ikke like enkelt å finne frem når gatene er fulle av folk, men jeg har til dags dato kun gått meg vill bare én gang...

Idag jobbet jeg dagvakt sammen med Kefa. Hun er en av damene som har jobb og hun får derfor ikke gaver. Ingen har så veldig lyst til å jobbe under helligdagene, noe som er forståelig, men de som jobber har lange dager. Kefa skal jobbe både dag og aftenvakt denne uka, men hun klager ikke. Det er veldig sjelden man hører Palestinere klager...

Damene på barsel. Under fødslene så kommer det en sykepleier fra barsel og tar barnet etter at vi har avnavlet, deretter tar hun barnet med seg opp på barsel og bader det med en gang. Mor kommer som regel opp til barnet sitt etter at hun har dusjet og pakket sammen sakene sine, og de får da startet med å amme.

Idag fikk jeg tatt imot tre guttebabyer og vi var derfor flere ganger opp på barsel for å overflytte mødrene. Damene er veldig glad i å bli tatt bilder av og de syns det var veldig morsomt å bli avbildet sammen med meg mens de fniste og snakket om hvor høy jeg er...
Den ene damen fortalte at hun ønsket seg ei jente og hun ville at jeg skulle foreslå et norsk navn for hennes fremtidige barn. Jeg var snill nok til å ikke foreslå helt umulige navn som involverer æ, ø eller å... :)

Andre guttebabyen som ble forløst på formiddagen. Mor hadde blitt indusert i går kveld på grunn av overtid, men kom ikke i fødsel før i morges. Hun gråt og ba på sine knær om en epidural og ettersom forholdene lå til rette så ble det gjort i stand til en epidural, men det ble avlyst da hun fikk mannen på besøk. Mannen nektet henne epidural!!!!(?)

I Palestina så har mannen rett til å nekte fruen en epidural om han ikke vil at hun skal ha det. Jeg spurte om årsak til at han ikke ønsket at hun skulle ha epidural, og fikk til svar at det ikke var nødvendig i og med at hun ikke var førstegangsfødende... Jeg hadde mest lyst til å sparke mannen på leggen å si "FY", men måtte bite meg i tunga...

Bilde av kraftpluggen som jeg tok imot sist idag. Palestinske damer er ikke så store så en plugg på 4350 gram er stort, men damen fikk ikke engang en liten rift. Yiha! (Ja, jeg klappet meg selv på skulderen etterpå... hoho)

Denne pluggen er ca. 30-40 minutter gammel...

Nummer en... Han skal hete Mohammed...
Jeg fikk overtalt de andre jordmødrene til at jeg kunne forløse på norsk vis, altså uten å legge beina i beinholdere og det gikk flott. De syns det er uvant å skulle forløse barn uten å legge mor på rygg i beinholdere, men de yngre jordmødrene som har vært i Norge på besøk er litt mer lydhør for å gjøre ting på andre måter enn den måten de alltid har gjort det på...

Jeg prøvde å foreslå at jeg skulle ta en sein avnavling, men da var strikken allerede tøyd langt nok. Kefa stod på siden av meg med peangene og sa "Jalla jalla"...

Får se om jeg får tøyd strikken til sein avnavling og hud-mot-hud-kontakt i løpet av oppholdet her...

Jeg er summa summarum nokså fornøyd med dagen. Tre barn forløst uten så mye som ei rift... :)