Fra Ramallah til Trondheim...

Nå har vi kommet hjem fra Palestina og nå er omtrent alt tilbake til det normale. Denne uka er jeg i karantene før jeg får svar på mrsa-prøven, men fra neste uke så er det bare å pakke kofferten og dra på ny reising igjen. Nå er det bare å prøve å rekke mest mulig før man skal reise. Det er derimot litt enklere å reise innenlands enn å reise til/fra et okkupert område...

Før vi reiste fra Ramallah fikk vi instrukser om hva vi skulle si for at drosjesjåføren ikke skulle bli stoppet på sjekkpunktet like før Ben Gurion flyplass i Tel Aviv, men det gikk raskere enn jeg hadde trodd for vi slapp rett gjennom bare ved å vise pass.
Inne på flyplassen stilte vi oss i kø med bagasjen for å få den røntget før innsjekkingen og Linda sa et lite "Haha; jeg tror vi har beregnet nok tid", for vi dro fra Ramallah klokken 01.30 og flyet skulle ikke gå før 05.30, og det er ca. en times kjøretid mellom Ramallah og Tel Aviv... (God tid??)
Så kom turen vår... Først fikk Linda røntget bagasjen og gikk beskjed om å ta den med til gjennomgang. Deretter fikk jeg samme beskjeden.
Jeg hadde to kofferter med meg og det kom to sikkerhetsvakter som høflig og forsiktig løftet litt diskret på tingene mine mens de brukte noe som lignet en oppvaskbørste som de gned mot koffertene... Etter at begge koffertene var gått gjennom sa en smilende sikkerhetsvakt at jeg bare kunne pakke sammen kofferten, og jeg tenkte; "Jøss, dette var enkelt!"

... men så kom mannen som gikk gjennom tingene til Linda og sa at koffertene mine måtte gås gjennom grundigere... :(
Jeg kikket til høyre og der stod Linda med kofferten åpen og innholdet så ut som det var blitt utsatt for et bombenedslag mens mannen ved siden av gestikulerte noe voldsomt... Og øverst i kofferten så jeg grunnen til at sikkerhetsvaktene holdt på å sprekke en aneurisme i hjernen: ET PALESTINASKJERF... (Sitronsprut på Linda!!)
Deretter måtte jeg trille koffertene mine til et nytt bord hvor alle gjenstander ble plukket ut. Leker ble demontert og kjørt gjennom røntgenmaskina. Hver eneste lille figur fra julekrybba som jeg kjøpte i Betlehem ble gjennomlyst (og den ene julekrybba jeg kjøpte ble faktisk knekket i to). Lighteren min ble konfiskert. Og alt ble rotet rundt mens jeg ble avhørt av mange vakter. Jeg fikk spørsmål om hvor vi hadde vært, hva vi hadde gjort der, hvorfor vi hadde gjort det vi hadde gjort, om jeg snakket arabisk siden jeg hadde en aksent (Hallo, det er en trøndersk aksent på engelsken min. Trøndersk ligner ikke arabisk...).
(Jeg er så glad jeg kastet skittentøyet mitt så de ikke fikk tafset borti de møkkete trusene og sokkene mine...wohooo)
Og så fant de et visittkort i veska mi som jeg hadde glemt å ta ut. Et visittkort til den ene jordmora i prosjektet; altså en arabisk jordmor. Og da tror jeg de tisset litt på seg i ren og skjær skrekk, og jeg følte meg mer som en hybrid mellom Saddam Hussein og Osama Bin Laden...

Deretter ble jeg halt inn på et rom for en sjekk, for deretter å bli tatt inn på et nytt rom med forheng. Der måtte jeg ta av meg alt av løsøre, sko, belte etc. som de tok med seg videre og jeg ble sittende der for å vente i det lille avlukket. Etterpå ble jeg kroppsvisitert og jeg kjente jeg ble litt svett med tanke på hva Linda kunne funnet på å si. Hadde Linda sagt "Æddabædda" så hadde det nok blitt en hulromsundersøkelse også, men jeg slapp heldigvis det... Puh!
(Vil du ha en sjokoladebit Linda?;))
Etter kroppsvisiteringen ble jeg ført gå gjennom en sånn gjennomlysingsgreie før jeg deretter ble sjekket med en sånn mini-metalldetektor. Jeg tror de var redd for hva som kunne skjule seg mellom valkene mine... :p

Etter all sjekking av kropp, klær, bagasje, avhør osv så ble vi fotfulgt av en sikkerhetsvakt bort til innsjekkingen. Man får ikke følelsen av at man er veldig velkommen og ønsket når vaktene vil forsikre seg om at du faktisk reiser fra landet... :p

Fra Tel Aviv reiste vi til Amsterdam hvor vi shoppet i fire timer (svææær flyplass!) før avgang til Trondheim...
Etter at jeg kom hjem så har jeg rukket to familieselskaper (for Hedda fylte jo fire år mens jeg var i Palestina). Og jeg har rukket å børste hundene, og klippe potehår og klør på alle sammen. Nå står det bare igjen bading og klipping av sju hunder og det er ikke gjort i en håndvending...

Oreo Cupcake ubadet og uklippet... Litt "frosting" av møkk sier ikke Olivia neitakk til, men mor har lagt ned Veto mot Hebronlukt på hundene sine. Idag blir det bading...
(Litt bading hvertfall... Jeg må vel være litt sosial med Wiggo også ettersom vi feirer seks år som samboere idag...)