Folksomt både her og der...

Legevisitt på føden... Jo fler jo bedre... Jeg telte 12 stykker på det meste utpå et bittelite rom...

Utstyret og prosedyrene er ikke likt det vi har i Norge. Linda tok en blodprøve av en dame idag og hun måtte bruke en vanlig sprøyte for deretter å helle blod over i et blodprøveglass.

Som alltid er det masse folk inne på rommene så det er ikke greit å få albuerom.

Itidal, min veileder på føden. Hun heter også Umm Mohammed, altså Mohammed er hennes eldste sønn, mor til Mohammed... De heter ikke mor til sin eldste datter feks. Og idag kunne Itidal fortelle at en av damene som kom på føden var fjerdegangsfødende og hun hadde fått bare jenter tidligere så hun trengte mye støtte. Det er tydeligvis ikke noen gledelig begivenhet å få bare jenter...

Det er mange forskjeller fra Norge, og av og til er det vanskelig å vite hva man skal gjøre under fødslene. Mye er jo selvsagt likt, men prosedyrene kan være annerledes. Idag observerte jeg at damen som fødte fikk suturert en rift med kun bedøvende gel påsmurt. Hun hadde tydelig vondt så jeg hadde klart foretrukket å bruke infiltrat. De la også inn et urinkateter uten å bruke xylocain gel. Det sier vel ikke de fleste så veldig mye, men det hadde vært bedre for damen å få skikkelig bedøvelse ved ubehagelige inngrep.

Idag hadde de også problemer med å få varmt vann på sykehuset. Det er egentlig helt absurd å ikke ha varmt vann på et sykehus, men folket som bor her er vant med at det er slik fra tid til annen. De er hvertfall ikke kravstore...

Bilde ifra cafeen Pesto. Det er cafeen vi sitter på hver kveld for å få internettilgang. Vi sponser cafeen med masse penger ettersom vi sitter her leeeenge hver dag og drikker tonnevis med kaffe. Her har de nemlig kaffe americano, altså vanlig norsk kaffe. Jeg klarer liksom ikke å bli vant til sterk kaffe med kardemomme i...

Mennene som jobber her er her hver dag og de har begynt å kjenne oss igjen for de spør alltid om vi skal ha det vanlige :)

Cafeen ligger like ved huset hvor vi bor og har veldig høy standard i forhold til resten av Ramallah. De har til og med skikkelige toaletter med håndvasker, altså en av favorittene mine.. :)

Jeg har forresten funnet ut at det bor vepser på størrelse med kolibrier utenfor terrassen vår så det frister ikke akkurat å sitte ute i finværet. Og i går fant jeg ut at det hang flere edderkopper i hjørnene på soverommet mitt. Jeg brukte omtrent en hel boks hårspray i mitt hysteriske forsøk på å avlive inntrengerne, men det finnes noe positivt; ettersom det er vinter her så er det for kaldt til at slangene og skorpionene trives ute så de ser vi ikke noe av.... Heldigvis!!!

Akkurat nå savner jeg Wiggo og ungene mine noe helt grusomt. Det er ikke alltid morsomt å være så langt hjemmefra, men jeg gleder meg til å få ei hel uke fri sammen med dem første uka i desember mens jeg venter på resultat av MRSA-prøvene.

Det er så masse folk her og akkurat nå forbereder de Eid (helligdagene, altså mer som jul hos oss) som starter i helga. Idag klarte jeg å gå meg vill i Ramallah sentrum ettersom det er så mye folk at man går som sild i tønne. Om man finner ut at man har gått feil vei så er det ikke bare å snu retning. Jeg gikk i flere timer før jeg omsider fant et kjent landemerke og kom på rett kjør igjen. Akkurat da savnet jeg Verdal'n hvor jeg kan gå lange turer med hundene uten å treffe et eneste menneske...