Framme i Jerusalem

Vi kom frem i Tel Aviv i natt etter tidenes mest behagelige flyreise. Fra Trondheim til Amsterdam tok vi et helt vanlig rutefly (altså med god plass til beina. Ikkeno Norwegian-komfort). Da vi kom til Amsterdam måtte vi gå i syv mil før vi kom oss til transfer, men fra vi kom på flyet var det slett ikke verst... Vi hadde nemlig fått billetter på første klasse. Vi ble møtt med champagne, fikk sitte i lenestoler som kunne legges ned til seng og som hadde innebygget massasjeprogram, og egen Tv-skjerm med valgfrie filmer..
Deretter ble det snacks (og vin), tre retters middag med rødvin (og vanvittig god mat. Jeg skal aldri si at flymat er fælt igjen), kaffe/drikke og sjokolade. Deretter mer sjokolade og vin. Og mer sjokolade. Og så var det fat med ost og kjeks, men da måtte jeg bare takke pent nei. Det får være måte på hvor mye mat man skal klare å presse i seg i løpet av 4,5 timer.
Vi fikk postkort som var designet av noen Nederlandske kunstnere som vi kunne skrive så postet betjeningen på flyet kortene (Hedda du får kort i posten!).
Før vi gikk av flyet fikk vi med oss en gave; en kunstgjenstand av noe slag med konjakk i... Og da vi skulle gå av flyet ble de på økonomiklasse stoppet for at vi skulle få gå av. Det var nesten litt flaut, men artig..
Fra vi gikk av flyet i Tel Aviv var det derimot slutt på ros og oppvartning...

Jeg gikk til passkontrollen først og der satt det en pen ung jente som så ut som hun hadde spist sitron, og hun var så frekk at mora hennes burde gitt henne en solid omgang ris på blanke messingen.
Deretter ble jeg tatt inn til avhør på et lite kontor ved siden av passkontrollen. Det var så mye støv som ble virvlet opp av takviften at det så ut som den ene av vaktene hadde særdeles stygt flassproblem, og det dalte små lodne støvflak ned hele tiden mens jeg satt der inne. Enda godt jeg ikke er en hyperallergiker. Altså så ble jeg tatt inn på dette kontoret sammen med to vakter og Linda kom geleidet av en vakt litt etterpå. Jeg ble spurt hvor jeg skulle oppholde meg og hva jeg skulle gjøre i Israel. Deretter spurte de hva jeg skulle gjøre i Israel og hvor jeg skulle oppholde meg. Så spurte de om hvor jeg skulle oppholde meg og hvorfor jeg var der... osv...
Det var ikke mye smil og "Velkommen til Israel" gitt... men vi slapp gjennom. Linda slapp unna avhør... Heldiggrisen..!

Heldigvis ventet taxisjåføren på oss da vi kom oss gjennom passkontrollen...

Bildet er tatt i taxien på vei ut fra Tel Aviv. Trafikken er helt gal her. De kjører som om de har fandens oldemor etter seg...

Hotellrommet vårt i Jerusalem hotell. Forskrekkelig høyt under taket og Palestinerne er visstnok veldig glad i broderier. Det finnes knapt en ting det ikke er brodert på...

Linda demonstrerer bredden på dørene inne i Jerusalem hotell. Det er bare den ene delen som kan åpnes og det er bare såvidt man kommer seg gjennom uten å skvise skuldrene sammen eller å gå inn sidelengs...

Nå har jeg sovet ca. 4 timer før jeg ble vekket av at Linda kastet en Baileysflaske på meg. Takk skal du ha!! Hun trodde tydeligvis at jeg snorket, men der tar hun skammelig feil...