lørdag 8. oktober 2011

Hvordan unngå OOPS og OOIII

(Nå skal jeg reise bort i to måneder og jeg vil derfor ikke være like tilgjengelig på tlf og mail. Jeg har derfor skrevet små tips til den som føler den trenger det ;))

Nå syns jeg ikke at alle tisper burde få valper. Det er ingenting som tilsier at tisper blir mer harmoniske om de får et valpekull, og det å tro at de vil savne "egen familie" når de blir gamle er bare b***sh**. Pardon my french! ;)
Men om man bestemmer seg for å få et valpekull så må man sette seg inn i elementær avl og oppdrett.
Det er en del likheter mellom menneskefødsler og pomfødsler, selv om det er to vidt forskjellige raser, men jeg tenkte å nevne to ting som er veldig viktig! Om du husker det så kan du unngå både oops og ooii...

1) FYSISK FORM:
En fødsel er hardt kroppsarbeid. Man trenger muskler; kraft, energi og utholdenhet.
Om du vurderer å parre tispen din så husk at hun ikke skal være overvektig eller undervektig.

Om tispen er undervektig så vil hun ikke kunne dele næring med valpene, de vil bli små og svake. Husk at det mor får i seg av mat og drikke, det går over til valpene også. Hos mennesker vil det disponere for ryggmargsbrokk om mor ikke får i seg nok folinsyre før svangerskap/og i de tre første månedene av svangerskapet. Hos hunder er det viktig å fore med et bra fullfor, og i tillegg kan man gi e-vitamin i form av feks. hvetekimolje. E-vitaminer vil høyne fertiliteten.

Om tispen er overvektig så vil man ha større risiko for store valper som gjør fødselen vanskelig, og man kan risikere at man mister både mor og valper under fødselen.
Man må huske at fett ikke bare ligger utenpå kroppen. Hos overvektige vil det også være fett i kroppens hulrom noe som gjør at fødselsveien blir smalere. Det sier seg vel egentlig selv at det blir komplikasjoner med å få ut valpene om fødselsveien blir smalere og valpene større...

Om tispen er i dårlig fysisk form så risikerer man at hun ikke orker fødselsarbeidet og man vil kunne miste både mor og valper. Om tispen ikke klarer å gå turer på 3-4 km så vil hun heller ikke være fysisk skikket til å føde valper.
(Jeg fortalte dette til en dame som tok kontakt med meg pr. tlf en gang, hvorpå hun repliserte: "Jammen, ***** klarer ikke å gå på turer og det er ikke fordi hun er i dårlig fysisk form, men hun har sånn patella shø". )
Nå har jo alle hunder patella (kne*), men når man har patella luksasjon (kne lukserer) som gjør at hunden ikke er i stand til å gå på tur så SKAL IKKE hunden brukes i avl!

Om man sørger for at tispen er i fin fysisk form og i normalvektig tilstand så har man gjort det man kan for å unngå en del oops og ooii.

Det er derimot noe som er like så viktig for fødselen og det er noe man kan påvirke som fødselshjelper...

2) FRED OG RO:

Hos både mennesker og hunder så er man avhengig av at man føler seg trygg for at fødselen skal forløpe normalt.
Om tispen blir stresset så vil hun skille ut adrenalin som gjør at fødselen stopper opp. Slike fluktmekanismer er viktig i naturen hvor mor må kunne stoppe fødselen for å ha mulighet til å rømme om hun skulle komme i en truet situasjon. Problemet med at fødselen stopper opp er derimot at valpene kan stå for lenge i fødselskanalen, noe som medfører at de ikke får oksygen, og de dør.
Så når tispen skal føde så må hun være et sted hun føler seg trygg og da bør du gjøre istand valpekassa i lang tid før fødsel slik at hun føler seg fortrolig med den.
Selv om det er en spennende begivenhet for familie og venner at det skal komme valper så bør man ikke ta med masse ukjente folk på fødselen. Når tispen skal føde så må du ta imot selv. Og barna dine, vennene dine, eller "postmannen" skal ikke være med for å være nysgjerrig! En fødsel er ikke underholdning! :)
Man må gjøre klart alt man trenger før fødselen, for når fødselen starter så må man være sammen med tispen hele tiden. Hos mennesker vil fødselen kunne stoppe opp om den fødende blir overlatt til seg selv, og slik er det hos hunder også. Om tispen føler seg trygg så vil hun slappe av og la valpene vandre ned i fødselskanalen. Om hun blir engstelig så vil hun stramme musklene og hun vil dermed hindre naturlig progresjon i fødsel. (Det er nesten ikke lov å gå på do altså! ;))
I føderommet så skal det være rolig, dunkelt og passe varmt. Man skal unngå å undersøke tispen hele tiden, men man må være obs på at man må kunne hjelpe til om hun ikke klarer det selv. (Står valpen fast i fødselskanalen så har man ikke mange minutter på seg før den dør!)
Det skal ikke være for varmt i rommet for da vil ikke tispen klare å slappe av. Valpene har høyere temperatur enn tispen, men om mor blir overopphetet (feber eller for høy temperatur i rommet) så vil valpene i magen reagere med stress og de får økt hjertefrekvens. Dette er ikke gunstig for da vil valpene bruke opp ressursene sine.
På den annen side så er det viktig at det ikke er kaldt i rommet for valpene trenger varme når de blir født. Valpene taper mye varme når de er våte og det er derfor viktig å frottere dem godt etter fødselen...

3) OM FØDSELEN STOPPER OPP!

Om fødselen stopper opp så må man ikke få panikk og stresse, det vil nemlig gjøre ting mye, mye verre. En stresset matmor = en stresset tispe!

Jeg har hørt at mange oppdrettere har sprøyter med oksytocin liggende hjemme som de kan sette selv for å fremkalle rier. For all del: NEI, NEI, NEI!!!
For det første kan man overdosere. Kroppen skiller ut eget oksytocin og om man tilfører oksytocin i form av sprøyter så vil kroppen stoppe egenproduksjon. Man kan da risikere at livmor ikke vil trekke seg sammen etter fødselen og mor kan dø....
Hos mennesker er man livredd å sette for mye oksytocin for enkelte foster tåler ikke påkjenningen av det ekstra riearbeidet, og det vil da fungere som gift. Oksytocin er et farlig legemiddel og bør ikke gis uten at man vet hva man holder på med...

En annen grunn til å ikke sette oksytocin er det faktum at du må ha en åpen mormunn om man skal fremkalle sterkere rier. Om man ikke har full åpning så vil livmor revne om man setter oksytocin, og det sier seg selv at da dør jo både mor og barn.

Men, om du skal prøve å få fart på fødselen. Først og fremst bør du ta med tispen ut for å tisse. En full urinblære vil være et hinder i fødselen, og tispen bør derfor få tilbud om å tisse en gang i timen.
Om tispen har tisset og det fremdeles ikke er fart i riene så prøv å gi henne mat. Tar fødselen lang tid så kan det hende hun har brukt opp all energien sin.
Og til syvende og sist: Det beste rådet jeg kan gi for å fremkalle rier er å ta på seg en steril hanske (fås kjøpt på apotek) og bruk en glidekrem på pekefingeren. Før fingeren forsiktig opp fødselskanalen. (Husk fødselskanalen er krum). Når du kommer inn til mormunnen så kan du stryke fingeren forsiktig mot kanten. Kroppen vil tolke denne berøringen til at det ligger en valp i fødselskanalen og det vil utløse kroppens egen oksytocinproduksjon, og tispen vil få sterkere rier...

Om det ikke er full åpning så må du ta kontakt med veterinær. Om det er full åpning, men at dette tipset ikke fører til progresjon i fødselen så må du også ta kontakt med veterinær. Ha alltid nummeret til veterinærens vakttelefon i beredskap!

Og selsagt; når valpens hode fødes så må hinnene av med en gang!

Pussig nok så er det oftest oppdrettere med "noen kull på samvittigheten" som får problemer. Nybegynnerne har oftest ikke vett til å bli nervøs og redd, og dette smitter over på tispen også...

Så moralen i historien?
UVITENHET ER EN VELSIGNELSE! HOHO! ;)

5 kommentarer:

Mona sa...

Kjempebra skrevet, Lillian :) Dette er veldig interessant lesning. Det er tydelig at det er mye å sette seg inn i, og forhåpentligvis gjør de fleste det før de planlegger kull :) Håper jo med tid og stunder at jeg finner den rette kjæresten til Igor, og da er det kjempegreit å få tips og råd på veien. Håper jo på å bli bestemor selv innen noen år ;) Maudhild hilser forresten så masse, hun har begynt å få litt mer pels nå, og er bare helt nydelig! :)

Lillian sa...

Hils Maud så mye! Vi savner henne masse! :)
Vi smugkikker på bloggen din så vi følger med henne shø :)

Mona sa...

Ja, det kan jeg forstå. Hun er så skjønn! Er så takknemlig og glad for denne godjenta :) Si ifra en dag det passer og dere vil ha besøk, så kommer vi gjerne innom en tur :)

Nina sa...

Så bra innlegg :) Håper det er mange som leser dette og tenker seg om to ganger!! Det er nok av dem som kjøper seg en tispe og en hanhund og skal avle på dem :/ Ikke alltid en dans på roser og være oppdretter..Mange opp og nedturer ja :)Likte moralen;-) hehe

Lillian sa...

Det er til tider mer nedturer enn oppturer også... Godt man ikke vet ting før man starter for da hadde det ikke eksistert oppdrettere ;)