
På bildet er jordmor Amne som var ferdig jordmor i 1999, og hun ser veldig ung ut. Hun er en veldig koselig dame, men hittill har jeg ikke møtt annet enn imøtekommende og hjelpsomme Palestinere. En stor forskjell fra Norge er tiden de har tilgjengelig pr. konsultasjon. I Norge setter vi opp 30 minutter pr. konsultasjon og 60 minutter på første konsultasjon, men idag var vi ferdig med 13 damer til klokken 12.00.
En annen forskjell er antall ultralyder de får tilbudt. I Norge har man bare en rutineultralyd, men i Palestina får de tilbud om 3 stykker. I tillegg kan de kjøpe seg flere ultralyder i det private, men det koster "mye". Ca. 100 sjekel og det kan man gange med 1,5 for å få det i norske kroner. Kanskje ikke så mye for oss, men for en palestiner så er det mye penger.


Engelskkunnskapene i Palestina er ikke helt som i Norge. Noen snakker litt engelsk og forstår hva jeg spør om, men de foretrekker å snakke arabisk, ergo da må man stotre frem det lille man kan. Man må lære fort her, men fordelen er at man har gode lærere som korrigerer deg om du sier noe feil.
To av favorittene mine på arabisk er "Min fatlak" som betyr "vær så snill", men jeg syns det høres litt snålt ut. Et annet er "as iif" som betyr "Unnskyld". Det høres ikke helt ut som du mener det du sier om du sier "as iif" for det høres akkurat ut som den amerikanske versjonen: "as if" :p
Andre nyttige ord å kunne i svangerskapsomsorgen er "Benit O Walad?" for det får damene til å lyse opp. Altså at du spør om de venter jente eller gutt... Alle gravide er like, enten de bor i Palestina eller i Norge, kjønnet på barnet er visst svært viktig å vite på forhånd... :)



Ramalla er ikke så langt unna Gaza, og i natt våknet jeg av flyene som dro dit. Innbyggerne i Gaza er innestengt og kommer seg ikke utenfor murene, og der slapp flyene bomber. Ni stykker ble drept i natt og likevel hørte jeg Wiggo si at det ikke stod et eneste ord om bombingen i norske aviser/medier. Det er ikke mange netter siden de bombet sist. Triste saker....
Egentlig skulle vi bli med på feiringen av at Itidal's (um mohammad = mor til Mohammad) bror skulle bli frigitt fra fengsel idag. Kona hans satt nyfrisert og ventet på at mannen hennes skulle bli sluppet ut fra fengsel, men den gang ei. Han ble ikke løslatt lell, så da ble det ingenting å feire.
Jeg og Linda har uansett vært i sentrum av Ramallah og shoppet idag. Her er det masse glitter og stas. Damene er veldig femine og går alltid i skyhøye hæler som er en liten kontrast til mine behagelige joggesko. Tenker de ler godt når de ser jeg kommer labbende inn på kontoret i joggesko...
1 kommentar:
Hei Lillian.
Så fin blogg du har. Jeg kjenner igjen det du skriver og skulle virkelig vært der sammen med dere. Leiligheten ser virkelig fin ut, Samar har forberedt seg godt til dere kom. Så spennende med føden imorgen. Hils Berit og Samar fra meg og alle de andre jordmødrene som var i Trondheim.
Hilsen Ingvild
Legg inn en kommentar