onsdag 16. november 2011

Igår var det Palestinernes nasjonaldag, men det er ikke mye til markering. Jeg hadde fridag og traff Dr. Ode på butikken, og det var han som sa at det var nasjonaldagen, men de så heller ingen grunn til å feire dagen for de er jo okkupert.
På ettermiddagen dro jeg sammen med Berit og Linda til Jerusalem for boklanseringen til Odd Karsten Tveit på American Colony. Ved sjekkpunktet møtte vi "Freedom riders" i den grønne bussen. Det går busser for settlere inn til Jerusalem og noen palestinere hadde forsøkt å sette seg på bussen for å komme seg inn i Jerusalem. Som dere ser så kom de ikke langt. De ble stoppet ved sjekkpunktet og de stod utenfor med bannere for å demonstrere med media tilstede (Takk og pris!). Jeg tror nemlig ikke de israelske soldatene syns det var så stas...
Og midt oppi all ståheien så kaster både Linda og Berit fra seg pass og bilnøkler og haster mot bussen for å ta bilder. Jeg satt litt tvikroka bak i bilen og ventet på at rømlingene skulle komme tilbake. Jeg har ikke spesielt lyst til å bli stående fast i et sjekkpunkt uten bil og uten pass.. :p
Nå tviler jeg på at soldatene hadde skutt noen med all media til stede, men jeg føler heller ikke for å pirke borti soldatene med pinne.

Da rømlingene hadde returnert til bilen så ble vi fort husjet gjennom sjekkpunktet av en ung israelsk frøken som myndig prøvde å si at vi ikke kunne stoppe opp alle trafikken. Soldatene vi møter er ofte veldig unge mennesker og jeg får litt vondt av de også. Jeg tror ikke alle israelitter er slemme mennesker og jeg tror ikke alle er der etter eget ønske. Israel har en stor hær, og alle 18 åringer må i hæren, gutter som jenter. Den eneste grunnen til at jenter kan slippe unna tjeneste er om de gifter seg før fylte 18. Og gutter slipper å delta i krig om de er eneste barn i familien, men uansett alder så syns jeg ikke det er behagelig å bli pekt på med gevær, og dette er hverdagen for palestinerne...
I Jerusalem dro vi til American Colony for å spise middag og høre på at Odd Karsten Tveit snakket om boka si "Anna's House". På bildet er Odd Karsten sammen med meg og Berit. Berit er prosjektkoordinator for jordmorprosjektet i Ramallah og hun er snart "Fru Tveit". Odd Karsten og Berit skal nemlig gifte seg i desember.. :) Begge to er koselige og engasjerte mennesker og det ble en interessant og spennende kveld...
Og etterpå ramlet jeg og Linda oss gjennom gatene i Jerusalem på jakt etter buss til Ramallah. Vi føler oss snart lommekjente... :)


Idag har vi vært ute på klinikkene igjen og etter at alle konsultasjonene var over så dro vi innom en av de gamle jordmødrene i Ni'ilin, en "Deia". En 83 år gammel sprek dame som fremdeles tar imot barn om byen plutselig skulle bli stengt av Israelske soldater. Deia'en bodde i et gammelt hus i gamlebyen av Ni'ilin, og den ene jordmora vi dro sammen med mente at huset hadde stått helt siden romertiden. Inne i huset så det er mer ut som en toetasjes grotte. Den nedre etasjen var ment for dyr og øvre etasje for menneskene. Det var så lavt under taket at jeg knapt kunne stå oppreist, og Taowila (Linda - den lange) måtte bøye nakken.

Jeg føler jeg er med i en episode av "Der ingen skulle tru at noen kunne bu" når jeg møter folk ute i landsbyene, og jeg føler nesten at vi bor i et palass hjemme i Norge selv om det kun er et en- og- en- halv- etasjes hus...

3 kommentarer:

Anita og pommene sa...

Like gripende og spennende å lese bloggen din for hvert innlegg du skriver:) Jeg er fassinert, og jeg synest dere 2 jenter er tøffe :)Skal si du får oppleve MYE :) Kos dere så mye dere kan den siste uken:) Blir sikkert luksus å komme hjem til Norge igjen:)

Anonym sa...

Ja, ikke sant Anita. Tror de har svært spennende dager i Palestina. Det er nok en opplevelse for livet, selv om at det helt sikkert er tøffe dager der nede også!

Bare litt over èn uke igjen nå. Skal vi godt å få deg hjem igjen.

-Wiggo

Lillian sa...

Ja, du aner ikke hvor mye vi får oppleve! :)
En uforglemmelig opplevelse...