Forskjeller både her og der...

Idag har vi vært på fødeavdelingen og det har egentlig vært veldig rolig i følge de ansatte ved sykehuset. Vi fikk med oss fødsel lell da og jeg er egentlig litt glad for at jeg bare assisterte. Det er nemlig noen vesentlige forskjeller mellom Norge og Palestina.
I Norge vil vi gjerne være sammen med den fødende så mye som mulig da vi mener at hun føder lettere om hun er trygg og føler hun har folk rundt seg. Her er dørene til fødestuene åpne og har bare et forheng mellom senga og døra. Det er mye lyder og ståk, og det er ikke så mye privatliv.
Damen på bildet hadde gått i fødsel i går, men på grunn av masse skrik fra nabofødestua hadde hun blitt redd og fødselen hadde stoppet opp. Idag ble hun indusert (satt igang) og hun lå veldig mye alene på fødestua. Jeg og Linda satt sammen med henne istede for å sette oss på vaktrommet og det syns de andre jordmødrene var veldig snodig. De skjønte ikke hvorfor vi ville sitte der istede for å drikke te på vaktrommet...
Jeg har hatt praksis i Ålesund, og det forbauset meg veldig, men mye av utstyret vi har i Palestina er identisk med utstyret de har på fødestuene i Ålesund. (Kanskje på tide med en oppgradering i Norge også?)
Det er ikke samme oppdekningen av fødesenger her som hjemme, og når ungen kommer så blir mor lagt i fotholdere for at det skal være enklere arbeidsstilling for jordmor. Når ungen fødes så blir den lagt på mors mage før den avnavles umiddelbart og den blir deretter tatt med ut av en sykepleier. Altså før mor rekker å se ungen sin selv! Her var det ikke mye snakk om hud-til-hud-kontakt som vi praktiserer i Norge.
Barnet ble tatt ut på et asfyksibord utenfor fødestuen (og dette var en frisk unge), og deretter ble den tatt med opp på barnestua i etasjen over for å bli badet og stelt umiddelbart.
Mor måtte dusje, kle på seg og pakke sammen utstyret sitt før hun kunne tusle opp for å se barnet sitt. Her er det ikke mye dikkedikk og kjære mor...
I Palestina er det ikke vanlig at far er med på fødselen. Derimot er svigermor med og sitter ofte utenfor på venterommet. Like etter at barnebarnet er født så kommer svigermor med sjokolade til jordmødrene på avdelingen (En god tradisjon jeg syns burde komme til Norge også... hoho).

Vi ble tatt med inn på en fødestue av overlegen for å se på en CTG til en dame med premature rier og en historikk med keisersnitt og dødfødsel. CTG'en viste lite variabilitet (Dette er ikke særlig bra) og det hadde vart over lang tid. Det hadde i tillegg blitt deselerasjoner som legen ikke likte så da ble hun i hui og hast klargjort for sectio (keisersnitt). Jeg syns stasen på armen var original så jeg måtte ta et bilde. Det er nemlig en gummihanske... Man tager hva man haver... ;)

De fleste faster denne uka og kan ikke spise mens sola er oppe, og de kan heller ikke drikke, men noen er unntatt fastingen. Feks så slipper barn under 7 år å faste og damer som har menstruasjon får heller ikke faste eller be.

Jeg er litt kresen i matveien og jeg er litt opphengt i bakterier og møkk, så jeg får av og til litt problemer når jeg skal spise. Her spiser alle fra samme fat og dypper maten sin i samme fat. Det finnes ikke spritdispensere eller vasker for å vaske hendene her. Det er vannmangel og man er derfor restriktiv på vannbruk noe som resulterer i at man heller ikke vasker arbeidsantrekket sitt før man absolutt MÅ. Jeg er vant til norske forhold hvor man skifter arbeidsantrekk for hver vakt, men nå har jeg fått utlevert et antrekk og det må vi enten vaske selv eller ta til vaskeriet...

(By the way; før vi skulle spise lunsj så ble bordet vasket med litt vann og to saba-bind. Originalt!)

Skranken inne på føden... Her har alle arbeidsantrekk lange ermer og de fleste damene bruker hijab i tillegg. Jeg skjønner ikke helt hvordan de klarer å jobbe uten å søle til antrekket med de lange ermene, og det er dessuten veldig varmt der inne... puh...

Damen helt til høyre i bildet bruker niqab til vanlig så det er bare øynene som vises, men inne på fødeavdelingen så har hun tatt av seg litt så vi kan se nesen og litt av kinnene. Jeg klarer ikke å kjenne igjen folk med niqab, men jeg blir fascinert over kollegaene våre som klarer å kjenne igjen folk kun ved å se et par øyne fra mange meters hold...

Svangerskapskontroller i Kobar

Idag har vi vært i Kobar, en landsby utenfor Ramallah, for svangerskapskontroller. Det er litt annerledes enn i Norge. Her satt alle damene på trappa og ventet da vi kom på morgenen, og de ble tatt inn i tur og orden. De har ikke oppsatte timesavtaler, men mange av damene liker å treffe slekt og venner, og de bruker tiden på sosialt samvær.
På bildet er jordmor Amne som var ferdig jordmor i 1999, og hun ser veldig ung ut. Hun er en veldig koselig dame, men hittill har jeg ikke møtt annet enn imøtekommende og hjelpsomme Palestinere. En stor forskjell fra Norge er tiden de har tilgjengelig pr. konsultasjon. I Norge setter vi opp 30 minutter pr. konsultasjon og 60 minutter på første konsultasjon, men idag var vi ferdig med 13 damer til klokken 12.00.
En annen forskjell er antall ultralyder de får tilbudt. I Norge har man bare en rutineultralyd, men i Palestina får de tilbud om 3 stykker. I tillegg kan de kjøpe seg flere ultralyder i det private, men det koster "mye". Ca. 100 sjekel og det kan man gange med 1,5 for å få det i norske kroner. Kanskje ikke så mye for oss, men for en palestiner så er det mye penger.


Bilde fra jordmorkontoret. Mye er likt norske forhold, men utstyret de har tilgjengelig er ikke helt samme standard. Her bruker de en dopplermaskin som er gammel og de hører bare etter om hjertefrekvensen stemmer sånn ca, men de teller ikke antall slag. De måler også symfyse-fundus-mål som hjemme i Norge, men så lenge det stemmer sånn ca. med antall uker så blir det ikke dokumentert noe sted. Om det er avvik enten på SF-mål eller at damen har et høyrisikosvangerskap så blir hun henvist til en annen klinikk i Ramallah for oppfølging.

Enda et bilde av kontoret. En annen forskjell fra Norge er at alle damer som kommer til førstegangskonsultasjon får brystene undersøkt, og de får undervisning i hvordan de skal undersøke brystene selv for å kjenne etter kuler etc. Dette er ikke noe vi har som prosedyre i Norge.

Engelskkunnskapene i Palestina er ikke helt som i Norge. Noen snakker litt engelsk og forstår hva jeg spør om, men de foretrekker å snakke arabisk, ergo da må man stotre frem det lille man kan. Man må lære fort her, men fordelen er at man har gode lærere som korrigerer deg om du sier noe feil.

To av favorittene mine på arabisk er "Min fatlak" som betyr "vær så snill", men jeg syns det høres litt snålt ut. Et annet er "as iif" som betyr "Unnskyld". Det høres ikke helt ut som du mener det du sier om du sier "as iif" for det høres akkurat ut som den amerikanske versjonen: "as if" :p

Andre nyttige ord å kunne i svangerskapsomsorgen er "Benit O Walad?" for det får damene til å lyse opp. Altså at du spør om de venter jente eller gutt... Alle gravide er like, enten de bor i Palestina eller i Norge, kjønnet på barnet er visst svært viktig å vite på forhånd... :)

Bilde fra helsestasjonen i Kobar. Her kommer småbarna til kontroller...

Apoteket/vaksinasjonskontoret i Kobar...

Bilde tatt fra klinikken og nedover veien inn til landsbyen. De grønne flaggene betyr at der bor det frigitte fanger. Det var fire fanger fra Kobar som ble frigitt tidligere nå, tre var fra Fata og de fikk komme tilbake til Kobar. Den fjerde tilhører Hamas og han ble tvangssendt til Gaza.

Ramalla er ikke så langt unna Gaza, og i natt våknet jeg av flyene som dro dit. Innbyggerne i Gaza er innestengt og kommer seg ikke utenfor murene, og der slapp flyene bomber. Ni stykker ble drept i natt og likevel hørte jeg Wiggo si at det ikke stod et eneste ord om bombingen i norske aviser/medier. Det er ikke mange netter siden de bombet sist. Triste saker....

Egentlig skulle vi bli med på feiringen av at Itidal's (um mohammad = mor til Mohammad) bror skulle bli frigitt fra fengsel idag. Kona hans satt nyfrisert og ventet på at mannen hennes skulle bli sluppet ut fra fengsel, men den gang ei. Han ble ikke løslatt lell, så da ble det ingenting å feire.

Jeg og Linda har uansett vært i sentrum av Ramallah og shoppet idag. Her er det masse glitter og stas. Damene er veldig femine og går alltid i skyhøye hæler som er en liten kontrast til mine behagelige joggesko. Tenker de ler godt når de ser jeg kommer labbende inn på kontoret i joggesko...

Palestinerne tagger mye på de høye murene som står overalt. Her er et bilde av to av fangene fra Kobar som ble sluppet fri tidligere...

I morgen skal jeg jobbe på føden... :)

Fødselskirken i Betlehem

Idag har vi besøkt Betlehem og vært inne i Fødselskirken, altså kirken som er bygget over stallen hvor Jesusbarnet ble født. Vakker, gammel kirke...

Inne i Betlehem... Betlehem er Palestinsk område og er derfor lukket inne i høye murer på alle kanter. Ingen Israelske innbyggere er velkommen inn i Betlehem, unntatt Israelsk politi og militære selvsagt. De går hvor de vil...

Jeg og Linda utenfor Fødselskirken... Det er god temperatur, men siden vi er inne i Palestinsk område så må vi gå sømmelig kledd. Går ikke an å gå med shorts og t-skjorte her....

Fødselskirken.... Ser ut som jeg ikke har gjort annet enn å stå utenfor kirken idag, men vi har vært rundt omkring på shopping i Betlehem og vi har vært inne i Jerusalem. Vi har vært inne på The American Colony, har kjøpt oss bøker, spist middag etc. Odd Karstein Tveit er kjæresten til Berit Mortensen, den norske jordmora vi reiste sammen med. Odd Karstein kommer nedover den 9. november for en book launching på The American Colony. Boken hans "Anna's hus" har kommet ut på engelsk og det er derfor en book launcing...

Døren inn til Fødselskirken. Den er ikke ment for høye nordmenn. Man må bøye seg skikkelig om man skal komme seg inn. De tenkte nok ikke på rullestolbrukere og folk med dårlig rygg da de bygde kirken...

Inne i Fødselskirken igjen...

I morgen skal vi ut i distriktene og ha svangerskapsomsorg, og etterpå skal vi ut til Aurora. Den ene jordmora som fungerer som veilederen min i Palestina har en bror som har sittet i fengsel siden den andre intifadaen, altså i ti år, og han slipper ut av fengsel i morgen. Han er en av de 1066 fangene som Israel slipper ut, og vi er bedt på feiring... Det blir jo interessant, spennende og en anelse skummelt... :p

Helg i Ramallah

Torsdag er som fredag hjemme ettersom fredag er muslimenes helligdag. På fredag er det ikke mye som er åpent i Ramallah. Ramallah består jo stort sett av muslimer, men det er ca. 10 % kristne som bor her også. Vi har funnet en bra restaurant som er drevet av en kristen kunstner, og der får vi kjøpe oss øl... og røyke vannpipe... Det smaker som dessert i røykform. Vannpipetobakken er som en slags søt sirup. Ikke så galt, men veldig kvalmende. Det er bedre å kjenne lukten fra nabobordet egentlig...
I Ramallah røykes det MYE. Det er veldig vanlig med vannpipe (argile) og til og med på sykehusene står det askebeger fremme. Det lukter røyk overalt. Her er en flott sak for Høybråten! :) (Ja, til å sende ham til Palestina)


Mens vi satt på på den kristne restauranten så hørte jeg plutselig at det var ei ung jente på nabobordet som snakket norsk. Det var den unge damen til venstre på bildet. Hun var fra Sosialistisk ungdom og var der for å plukke oliven og så var hun knyttet til en stop-the-wall kampanje. Hun hadde vært her i fem uker og skal være i fem uker til før hun reiser hjem.
Damen til høyre kom senere og var fra Danmark. Hun hadde vært her lenge og hun skulle vel være i hvertfall tre år til (?). Hun var her i et prosjekt for de Palestinske fagforeningene...
Artig å treffe "naboer" her. Dette er nemlig ingen turistplass hvor man ser skandinaver på hvert hushjørne...


Linda med eieren av restauranten. Han er en veldig kjent kunster; maler og poet. Han var kjempekoselig og har holdt oss med selskap flere kvelder. (Det er nesten litt flaut å si det, men vi har tatt en øl hver eneste kveld etter vi kom hit. Jeg har aldri drukket så ofte i hele mitt liv. Når man plutselig ikke har internett og tv så blir det så man trekker ned til "kjente omgivelser". Altså vi går ikke dit for å drikke, men for å spise mat. Hverken jeg eller Linda har funnet ut hvordan vi skrur på ovnen i leiligheten vår, ergo vi må gå på restaurant for å spise... )

Utsikt over Dødehavet... Dette ligger i Israelsk styrt område...

Bilde av steinene i vannkanten. Det er tykke lag med salt på steinene. Det føles som å bade i saltlake og man blir helt ekkel i huden etterpå. Det svir også noe inni granskauen å bade der... For å si det sånn så er det ingen som dykker der. Det er også strenge regler for hva man har lov til å gjøre og ikke. Det er ikke lov å sprute feks. Og det er umulig å svømme. (Rumpa dupper opp i vannkanten og bikker deg rundt ;))

Bading i dødehavet.... Det er ikke lov for Palestinerne å dra til dødehavet og de fleste som badet der var russere og amerikanere...

I et forsøk på å skåne leserne så har jeg valgt å ikke legge ut bilde av meg og Linda i badedrakt... ;) Vi tok gjørmebad der også. Den sorte gjørma ved dødehavet skal visst være godt for alt mulig rart. Jeg regner med jeg kommer til å leve til jeg er 150 år etter denne behandlingen. Først konservert i saltlake og deretter smurt inn i helsefremmende svartgjørme... Nice! :)

Vi var forresten en tur til Jerico idag etter badingen. Jerico er verdens (som eksisterer nå) eldste by på 10 000 år. Det er en by som ser litt sliten ut, men plutselig så dukker det opp svære lukseriøse hotell og hus opp midt mellom skurene... snodig!

Home sweet home... etc...

Bilde fra "Garden tomb", altså stedet hvor jesus ble gravlagt... Tipper den jerngreia ikke stod der for 2000 år siden. På venstre side på bildet er hvor jesus angivelig lå...

Utenfor graven til Jesus. Masse religiøse folk på pilgrimsreise dit...

PÅ vei fra Jerusalem inn mot Ramallah... Her er det ikke mye hvite stakittgjerder. Israel har satt opp et solid gjerde for å sikre seg at Palestinerne ikke kommer seg ut. Ikke nok med at gjerdet er tjue meter høyt, men det er piggtrådgjerde på toppen... Kun biler med gule skilter (israelske biler) kan kjøre inn og ut. Palestinerne har hvite bilskilter og kan ikke kjøre ut...

Ramallah by night! :) Masse folk, masse biler og høyt lydnivå...

Det er store forskjeller i Ramallah også, men vi bor i "kaksestrøket" i Ramallah... På bildet er Samar, den palestinske koordinatoren for prosjektet. En veldig koselig dame som har ordnet en fin leilighet til oss. Hun hadde til og med kjøpt inn mat til vi kom... Vi har blitt tatt imot kjempegodt av Palestinerne. I Israel ble vi tatt imot med gevær og bjeffing... Jeg tror jeg liker Palestinerne en anelse mer akkurat nå gitt... ;)

Rommet mitt i Ramallah... Jeg har eget bad, og vi har felles kjøkken og svææær stue...

Utenfor leiligheten vår... Vi bor i første etasje med stor utendørs terrasse omgitt av yasmin...

Ikke dumt å tilbringe høsten her hvor det er sol og varmt. VI har sånn ca. 20-25 grader. Og i morgen skal vi til dødehavet for å bade... Fredag og lørdag er nemlig "helg" her. Fredag er alt stengt... Søndag er derimot en helg vanlig arbeidsdag... :)

Tatt fra den ene fødestua på The Palestinian Red Crescent Society Hospital hvor vi skal jobbe. Her føder damene med kun forheng mellom sengene og de har ikke mye privatliv. De har ikke så mye pasientrettigheter som i Norge og taushetsplikt er et fremmedord...

Gamlebyen

Klagemuren i Jerusalem... Legg merke til hvor stor plass menn har i forhold til kvinner. Den lille innhengningen til høyre er for kvinner og det store området til venstre er for menn. Det må jo bare bety en ting; menn sutrer og klager mer enn kvinner, og trenger derfor større område...

Damascus Gate. Inngangen til gamlebyen. Innenfor yrer det av alle slags folk, både turister og innfødte. Det er alle religioner representert, fra de ortodokse jødene med svarte frakker og lange krøller på siden av hodet, til muslimer og kristne, i fra de som er veldig religiøse og går i prosesjon gjennom gatene med kors på ryggen til de som knapt kan huske bibelhistorien sin (i den siste kategorien hører jeg til).
Det er også kilometervis med butikker som selger alt mulig rart, og gatene er så trange at man får helt åndenød. Det lukter en herlig blanding av kloakk, krydder og parfyme...

Linda Magerøy ved klagemuren. Ser ut til at det er utrolig mange militære og politi som har grunn til å klage også ut fra antallet som virrer rundt på området. Vi måtte forresten gå gjennom en metalldetektor for å komme oss inn også.

Linda foran "Via Dolorosa", veien hvor Jesus måtte gå med korset. Dette er forresten tatt like ved en pizzasjappe. Jeg er ikke så veldig begeistret for hygienen på spisestedene i Jerusalem så jeg skal hvertfall prise meg lykkelig om jeg kommer meg fra stedet uten matforgiftning...

Israel kunne med fordel oppgradert sanitærforholdene, og satt krav til restaurantene om å ha rent kjøkken eller i det minste å praktisere håndvask før matlaging. Om de syns det blir for dyrt så kan de jo alltids klare seg med mindre militære og politi...

Linda i en av de smale gatene med boder/butikker på hver side. Utrolig hvor mye mat og juggel det går an å få samlet på en plass. Det mest originale var vel han stakkars mannen som tuslet bak søppelbilen opp gatene i forsøk på å selge kakene sine... En idé hadde kanskje vært å finne seg en salgsplass som ikke stinket søppel?

Framme i Jerusalem

Vi kom frem i Tel Aviv i natt etter tidenes mest behagelige flyreise. Fra Trondheim til Amsterdam tok vi et helt vanlig rutefly (altså med god plass til beina. Ikkeno Norwegian-komfort). Da vi kom til Amsterdam måtte vi gå i syv mil før vi kom oss til transfer, men fra vi kom på flyet var det slett ikke verst... Vi hadde nemlig fått billetter på første klasse. Vi ble møtt med champagne, fikk sitte i lenestoler som kunne legges ned til seng og som hadde innebygget massasjeprogram, og egen Tv-skjerm med valgfrie filmer..
Deretter ble det snacks (og vin), tre retters middag med rødvin (og vanvittig god mat. Jeg skal aldri si at flymat er fælt igjen), kaffe/drikke og sjokolade. Deretter mer sjokolade og vin. Og mer sjokolade. Og så var det fat med ost og kjeks, men da måtte jeg bare takke pent nei. Det får være måte på hvor mye mat man skal klare å presse i seg i løpet av 4,5 timer.
Vi fikk postkort som var designet av noen Nederlandske kunstnere som vi kunne skrive så postet betjeningen på flyet kortene (Hedda du får kort i posten!).
Før vi gikk av flyet fikk vi med oss en gave; en kunstgjenstand av noe slag med konjakk i... Og da vi skulle gå av flyet ble de på økonomiklasse stoppet for at vi skulle få gå av. Det var nesten litt flaut, men artig..
Fra vi gikk av flyet i Tel Aviv var det derimot slutt på ros og oppvartning...

Jeg gikk til passkontrollen først og der satt det en pen ung jente som så ut som hun hadde spist sitron, og hun var så frekk at mora hennes burde gitt henne en solid omgang ris på blanke messingen.
Deretter ble jeg tatt inn til avhør på et lite kontor ved siden av passkontrollen. Det var så mye støv som ble virvlet opp av takviften at det så ut som den ene av vaktene hadde særdeles stygt flassproblem, og det dalte små lodne støvflak ned hele tiden mens jeg satt der inne. Enda godt jeg ikke er en hyperallergiker. Altså så ble jeg tatt inn på dette kontoret sammen med to vakter og Linda kom geleidet av en vakt litt etterpå. Jeg ble spurt hvor jeg skulle oppholde meg og hva jeg skulle gjøre i Israel. Deretter spurte de hva jeg skulle gjøre i Israel og hvor jeg skulle oppholde meg. Så spurte de om hvor jeg skulle oppholde meg og hvorfor jeg var der... osv...
Det var ikke mye smil og "Velkommen til Israel" gitt... men vi slapp gjennom. Linda slapp unna avhør... Heldiggrisen..!

Heldigvis ventet taxisjåføren på oss da vi kom oss gjennom passkontrollen...

Bildet er tatt i taxien på vei ut fra Tel Aviv. Trafikken er helt gal her. De kjører som om de har fandens oldemor etter seg...

Hotellrommet vårt i Jerusalem hotell. Forskrekkelig høyt under taket og Palestinerne er visstnok veldig glad i broderier. Det finnes knapt en ting det ikke er brodert på...

Linda demonstrerer bredden på dørene inne i Jerusalem hotell. Det er bare den ene delen som kan åpnes og det er bare såvidt man kommer seg gjennom uten å skvise skuldrene sammen eller å gå inn sidelengs...

Nå har jeg sovet ca. 4 timer før jeg ble vekket av at Linda kastet en Baileysflaske på meg. Takk skal du ha!! Hun trodde tydeligvis at jeg snorket, men der tar hun skammelig feil...

Hasta la vista...

Dette blir siste innlegget fra Norge. Nå er kofferten pakket og jeg er klar for å reise til Palestina. På bildet står tre av jordmødrene fra Ramallah som har vært i Trondheim og jobbet på St. Olav, og de har nettopp reist hjem. Neste gang jeg ser dem blir nok på fødeavdelingen i Ramallah.

(Den glisende damen med mørkt langt hår er Linda Magerøy, og hun skal være min samboer og mitt reisefølge. Linda er veldig glad i politikk og treningssentre, så jeg har allerede bange anelser når det gjelder denne turen. Hun har allerede satt opp forbud om å kjøpe Israelske varer, ergo det ser ut som vi må leve på grønnsaker og brød i 1,5 mnd. Palestina får kun importere varer fra Israel så det blir ikke helt det store utvalget å velge i, men jeg er ved godt mot. Jeg har nemlig medbrakt Nugatti! :))

Med meg har jeg fire sesonger med "The Big Bang Theory" og tredje sesong av "True Blood", og vi er lovet leilighet med internett, så underholdningen er i boks. Jeg frykter at det kan bli en anelse varmt for det er ca. 20-25 grader varmt i Palestina, og der er det ikke snakk om å gå avkledd. Ikkeno shorts, skjørt eller T-skjorte med andre ord...

Vi har fått noen gode tips fra folk som har bodd i Palestina, blandt annet: "Om folk løper, IKKE løp i motsatt retning!" Jeg tror jeg skal ha med meg joggesko så jeg slipper å være sist i den løpeflokken...

Ingen gode nyheter idag heller...

Idag har vi kvittet oss med mye penger. Albert måtte fjerne stingene sine, og Bea, Jenny og Olivia fikk vaksine. Bea og Jenny fikk pusset tennene med det samme og Olivia måtte fjerne to hår som lå innpå høyre øyet...
På bildet ligger Olivia sedert og får brent vekk øyehår. Forhåpentligvis ble det bra nå så vi slipper å ta turen en gang til...
Jeg har begynt å dra til Inderøy dyreklinikk. Jeg er veldig fornøyd med både behandlingen og prisen der...


Og så hadde vi med oss Kitty til røntgen. I og med at vi var på ultralyd tidligere i svangerskapet og så bare en valp ville vi sjekke om det var én eller to valper. Forverten hadde allerede forberedt seg på å stille opp som jordmor ettersom jeg reiser på mandag, og vi krysset fingrene for 2 valper. Det blir jo mye enklere fødsler om det er to valper...


Enden på visen??

Kitty har kastet valpen!!!
Så da blir det ikke valper nå. Vi får bare prøve igjen til våren og forhåpentligvis blir det mer enn én valp da. Litt kjedelig for forverten som hadde gledet seg og hatt nedtelling til fødsel da, men shit happens.

RIP Lucy

Idag døde Lucy av hjerteinfarkt - bare 5 år gammel. Hun var i live da hun kom til veterinæren, men sovnet inn uten at de kunne gjøre noe for henne.
Det er en trist, trist dag og vi kommer til å savne den sprudlende personligheten hennes.
Hvil i fred Lucy...

http://www.machiggian.com/lucy.html

Masse skrik og masse tull...

Vi har vært skrekkelig dårlig til å trene Olivia, både til å stå på bord, til å se på bittet og til å gå i bånd. Hun blir mildt sagt "forbandet" om vi setter på henne showline.
Nobody puts baby in the corner; fritt oversatt - Ingen bestemmer hvor Olivia skal gå...
Meeen nå har vi altså fått overtalt henne til å vandre litt rundt i bånd, så lenge det skjer på en plass med mange spennende lukter og hvor hun kan bli belønnet rikelig med godbiter. Hun er en knallhard dame å forhandle med, men vi satser på at hun senker kravene sine etterhvert som hun blir eldre (Ellers setter jeg henne på finn.no om noen måneder under overskriften "Fillebikkje til salgs".)

Olivia vil gjerne bli med tispene når de skal ut på tur, og idag hylte og gråt hun sine modige tårer da Bea, Emma, Punsel og Jenny fikk på seg turbånd mens hun selv ble avspist med et usselt griseøre. Det er mer enn nok jobb å ha med seg Bea ut på tur egentlig.
Nå er det jo ikke noen hemmelighet at vi bor midt på bondelandet og vi har hatt store kuflokker som naboer i alle år, men av en eller annen grunn så kommer det alltid som en stor overraskelse på Bea. Ikke bare blir hun overrasket over at det går store, skumle kyr ute på åkeren, men hun blir deretter skrekkslagen når det går opp for henne at kyrne kommer diltende mot oss når vi går forbi jordet. Jeg må vel si at jeg ikke syns det er festlig å ha med meg en hylende pom på tur for det er ikke bare kyr Bea syns er forferdelig skumle...
Bea syns egentlig alt er skummelt. Hun misliker de gamle gårdshundene som tusler oss i møte når vi går gjennom gårdstun for å komme oss hjem, og Bea er heller ikke spesielt glad i den gamle damen som alltid går stavgang i samme løype som oss (Jeg kan egentlig være enig med Bea der. Det er noe forskrekkelig galt med skistaver på barmark...)
Det er litt slitsomt å ha en hund som syns alt er skummelt. Bea er verdens snilleste familiehund, men litt av en håndfull å hanskes med når hun kommer ut av komfortsonen sin (og det er egentlig ganske ofte).
Bea ble tyvparret en gang i "ungdommen" noe som resulterte i to avkom. Heldigvis har avkommet hennes veldig godt gemytt, men jeg tør ikke satse på at man er heldig to ganger og Bea er derfor pensjonert fra alt som heter avl og utstilling...
Det tar så utrolig mye tid og energi å hanskes med hunder som ikke er helt stødig mentalt. Jeg syns flere burde tenke seg om en og to ganger før de velger å bruke svake dyr i avl. Gemytt er utrolig viktig! Helse og gemytt først, deretter rasetypiske trekk... Og sist av alt; farge. For mange førstegangskjøpere så er farge det viktigste...


Idag fikk jeg et flott bilde av Marco (Mockingbird av Machiggian). Marco het "Marve" frem til han reise til sine nye eiere; familien Gran på Frosta.
Jeg syns Marco ser veldig lovende ut , og det blir moro å se mer av ham etterhvert som han vokser seg til...
Marco er etter Jenny & Teodor, og begge to har et helt supert gemytt. Marco hadde en veldig koselig personlighet og det ble rart da han flyttet hjemmefra. Han var den valpen som alltid stod i første rekke om det var leking. Han var også første valpen i rekken da det var rømningsforsøk fra valpebingen. Merete og Morten har nok fått seg en energibunt uten like... :)

Happy, happy fredag...

Moralen: Vær snill mot mannen din, selv når han er udugelig... :p

Jeg vurderer å importere nok en hund, og Wiggo skjelver i buksene...

Rådyr i frontlys...

En uklippet Olivia i fri dressur på stuegolvet. Tror jeg må søke etter fotohjelp for det er ikke enkelt å skulle ta bilder av valper alene. Man må liksom gå rundt litt sånn tilforlatelig i stua og satse på at valpene finner noe spennende å se på, og da ((BÆMM!!!)) må man kaste seg rundt og ta bilder i løpet av et mikrosekund.
Det eneste jeg har oppnådd til nå er å skremme vannet av hundene og å få tusen grusomme bilder der hundene ser ut som de har store konstruksjonfeil. I tillegg har jeg klart å ta bilder av bordføtter, vedkorga og masse listverk...

Olivia har begynt å komme i monkeyalderen og jeg syns hun er ganske søt, men bildene yter henne ikke rettferdighet. Jeg tror jeg må gi opp bildeprosjektet mitt for jeg fikk litt dårlig samvittighet da hun tisset på golvet i ren og skjær skrekk over overfallsstrategien min ved bildetakingen... :(

Idag kom forresten stamtavlene på valpene, og de er nå sendt ut til respektive eiere. Ettersom jeg tenkte å beholde Nasse Nøff selv så rakk jeg jo selvsagt å registrere ham med oss som eiere, og nå står han på Dogweboversikten over hunder vi eier...

Jeg sendte en mail til Berit Klausen ved registreringsavdelingen i Norsk Kennel Klub for ei god stund tilbake der jeg forklarte situasjonen, og sa at Nasse Nøff hadde fått nye eiere og at han ikke skulle stå registrert på oss. Idag fikk jeg en hyggelig mail tilbake fra Berit Klausen der hun sa at ettersom jeg hadde sendt mailen for lenge siden, men at den ikke hadde kommet frem på grunn av ferieavvikling, så skulle hun registrere Nasse på de nye eierne med en gang.

Da sparer jeg 450,- kroner i omregistreringsavgift og det sparer mye tid. Nå er det ikke lenge igjen til jeg kan sende stamtavlen til Nasse Nøff m/eiere...!

Tusen takk til snille Berit Klausen! :)

Jeg må si at jeg aldri har opplevd noe negativt med NKK. Jeg har hørt folk si litt ymse om NKK, men jeg tror vi har vært usedvanlig heldige med registreringsdamen vår :):)

Tjukke Kittymagen

Ikveld var jeg innom Hello Kitty for å se om det var antydning til valpemage eller om det ikke ble noe av parringen lell.
Vi var jo på ultralyd med Kitty litt tidligere og der kunne de se hvertfall én valp, men jeg håper det er to valper. Fødselen blir som regel litt tyngre når det bare blir en valp, og dessuten er det kjedelig å være valp når man ikke har noen søsken å leke med...

Kitty har antydning til mage, men hun er ikke kjempestor. Hun er ganske symmetrisk i magen, men det trenger jo ikke være tegn på to valper. Det kan jo hende det er en valp som ligger midt på...

Jeg klarer ikke å reise bort uten å være sikker på hvor mange valper det er i tjukkemagen. Forverten Mona skal ta imot valpen(e) og hun får ta kontakt med veterinærvakta om hun skulle ha behov for det, men jeg håper Kitty klarer brasene selv om hun er førstegangsfødende. Kitty kommer fra selvfødende linjer, men det er ikke bare bare å presse ut en gigantisk valp, så derfor bør alle sammen krysse det som krysses kan... !!

Dagens quiz...

Litt mørkt bilde, men så er ikke kvaliteten på bildene man tar med iPhone så innmari god...

Quizen består egentlig bare av et spørsmål: "Liker Albert å ligge i mamma's seng på natta?"

A) Det er helt grusomt!
B) Hadde vært bedre å ligge sammen med Bea som har løpetid.
C) Albert eeeelsker mamma'n sin og forsaker løpetisper til fordel for myke dyner og kløing bak øret!