Søt ja?

Nå er jeg ferdig med å strikke babykjolen og da gjenstår det bare montering og hekle kantene rundt. Nå skal jeg altså hekle, men Wiggo har ryddet igjen og nå finner jeg ikke heklenåla. Mens jeg vrir hjernen min for å finne ut hvor han kan ha lagt den så teller jeg til ti og surfer på nettet.

Nå er ikke jeg noen ihuga strikkefantast, men babyklær går an. Da blir man nemlig ferdig med prosjektet før man går lei, hvertfall før JEG går lei. Jeg er ikke noen kløpper på innviklede mønster så hver gang jeg er i den minste tvil om hvordan det skal gjøres så må jeg ringe til mamma med "strikkekrisen" min, så jeg tror nok et babyplagg er grensen for hva tålmodigheten til mamma kan tåle også selv om mamma er en engel som tolker oppskrift for meg uten å klage... :)

Idag fant jeg gave til Wiggo også... Yey... Da er jeg ferdig med julegavene for i år!

Nå er det bare vasking og julebakst som står igjen, men jeg har ingen planer om å bake mer enn 3 sorter i år. Jeg får heller mate småfuglene med fuglemat istede for julebrød i januar...

Til opplading...

Nå er jeg hjemme fra Orkanger og har satt meg selv til lading med jordmorboka frem til nyåret. Etter jul har jeg nemlig en stor eksamen og da tror jeg det lønner seg å lese litt først selv om det ikke akkurat skorter på lesing mens man studerer. Nå har jeg en eksamen i januar, fordypningsoppgaven skal leveres i februar og deretter skal jeg en lyntur til Ålesund å jobbe, og da er jeg ferdig jordmor!

Tiden flyr når man har det gøy.. Og den flyr også når man leser og skriver oppgaver til øyeeplene truer med å sprette ut. Det har vært mye mer reising og mye mer jobb enn jeg hadde sett for meg, og jeg hadde nok ikke orket å gjøre noe sånt igjen. Godt man har tålmodig familie! :)

Jordmødre til lading...

I Orkanger har det vært mellom 400-700 fødsler i året og noen dager er det litt stillere enn andre. Det hender det blir rolige vakter, men plutselig kan det også komme inn flere fødedamer på en gang. Skjønner ikke at fødedamene ikke kan vente i tur og orden ;)

Jeg hadde siste vakt på Orkanger i går og nå har jeg juleferie/eksamenlesing. Det var nok greit å ikke ha vakt idag ettersom det kom triste nyheter på formiddagen. St. Olavs har bestemt seg for å legge ned fødeavdelingen på Orkanger, og en del jordmødre blir stående uten jobb. (Flott julegave? :p)

Jeg syns synd i de ansatte som blir stående uten jobb, men jeg syns mest synd på de gravide. Jeg tror nok ikke at mannen som bestemte dette har prøvd å sitte i bil med rier. Jeg tror nok ikke han har opplevd å måtte stoppe bilen og føde i veikanten fordi veien til fødeavdelingen ble for lang..
St. Olavs' fødeavdeling ble bygget for å ta imot 3000 damer i året. Nå tar de imot ca. 4500 (?).

I tillegg til de 4500 damene som blir forløst på St. Olavs så skal de nå altså ta imot 400-700 damer fra Orkanger og de må også belage seg på en økning i fødsler pga befolkningsveksten. Jeg vet ikke om politikere må være så skarpe i matematikk, men det burde ikke være så vanskelig å regne ut at dette blir litt feil?

Jaja, det går alltids an. Jeg så jo at damene i Ramallah fødte utpå samme fødestue med bare et forheng mellom også. Går det der så går det nok her også... :p

Jeg syns jeg husker at det ble sagt at fødeavdelingen i Orkanger skal bestå frem til sommeren. Gravide som har termin før den tid bør søke seg til Orkanger for å føde. Man får en fin fødsel og man får masse stell og omsorg for her blir ikke barseldamene sendt hjem etter 48 timer. På Orkanger får damene være på barsel så lenge det er behov for det...

Barnepleier Laila sammen med en liten bymann som ble født på Orkanger...

Akkurat nå går jeg rundt og leter etter ting som Wiggo har ryddet vekk. Om noen får skrekkelig stygge ting i julegave av gamletanter så kan de bare ta kontakt med oss. Jeg låner ut Wiggo for rydding, og jeg garanterer at dere aldri finner den skrekkelige tingen igjen... (PS: Det lønner seg å spikre fast ting man ikke ønsker å få ryddet vekk...)

Søndagsrush

Idag tenkte jeg at jeg skulle rekke så mye, men timene løper bare fra meg. Skjønner ikke hvorfor frihelgene skal være så korte.
Jeg var hvertfall innom Polly på forjulsbesøk. Polly fikk valper for fem måneder siden og har nettopp begynt å få tilbake pelsen og nå var hun skikkelig langhåret. Etter en liten stuss av de lange fjonene (som ikke stod tilbake for hvilken som helst hentesveis) så prøvde jeg å ta et bilde av henne, men det er ikke enkelt når man prøver å ta bilde med Iphone. Det blir alltid så dårlig kvalitet på bildene når det er sparsom belysning, og jeg aner ikke om jeg gjør noe galt eller om det er telefonen sin feil.

Polly har flott størrelse. Stor nok til å være avelstispe, men likevel liten nok til å være utstillingshund. Da hun hadde matchvekten sin veide hun 2,1-2,2 kg, men etter å ha besøkt katteskålen i stallen en eller to ganger for mye så har hun fått noen få gram ekstra på ribbeina. Stakkar Polly ser frem til en jul uten smultringer...

Jeg fikk en mms med bilde av Nicki, den ene sønnen til Polly, i går og han ser kjempesøt ut. Ser ut til at Polly får flotte avkom :)

Idag har det jo vært åpne butikker og selv om jeg hater å tusle i butikkene før jul så måtte jeg innom fotobutikken for å hente julekortene våre. Dessverre har vi gjort noen kutt i julekort-budsjettet i år og det blir nok ikke julekort på alle 60 som har brukt å få kort. Den som føler seg dødelig fornærmet over å ha kommet inn under kuttet kan gi meg et ørlite hint så skal jeg bestille opp et kort eller to ekstra... :) (har du ikke fått et kort innen ei uke så kan du sende en reprimande til lillnmy@online.no)

Kortene ble skrevet i full fart i kveld, og pakkene til forvertene og til valpekjøperne ble også pakket i hui og hast for å rekke posten før det stengte klokka ti i kveld. Etter å ha stresset i vei med pakking og leting etter adresser så ble jeg ferdig med postsekken klokka 21.30 i kveld. Jeg hoppet neddi skoene og kjørte 2 km over fartsgrensen ned til postkontoret klokken 21.50 for å finne ut at de stengte posten 21.45 for å rekke å ta oppgjøret... Vræææl...
I morgen skal jeg altså bryte meg inn gjennom dørene på kjøpesenteret og prøve å åle meg bort til postkontoret. Håper at jeg er ute i god nok tid i år. For noen år siden så fikk ikke folk julekortene sine før i januar, men da hadde jeg satt postsekken i bilen og glemt å poste dem. Og husker jeg ikke helt feil så anklaget jeg noen andre for å ha unnlatt å poste dem også (rødm!).

Etter at jeg har husket å poste julekortene i morgen (forhåpentligvis) så må jeg prøve å finne en julegave til Wiggo. Det er såååå vanskelig å finne en julegave til Wiggo. Han ønsker seg aldri noe, for om han mangler noe så går han i butikken og kjøper det selv. Eller så ønsker han seg helt tullete ting som snille barn eller flere barn... eller hoppski... Jeg må nok skuffe deg Wiggo, men hoppski får du ikke i gave av meg!

Og nå har vi nettopp diskutert hvilke antrekk Hedda skal ha med seg i barnehagen på Luciadagen og på nissedagen på fredag, for jeg reiser nemlig tilbake til Orkanger igjen og blir der ut uka.

Noen som har lyst til å komme på besøk til helga? Du må gjerne ta med deg litt deig og bakelyst også :p

Ho ho ho :)

Igår kom jeg hjem fra Orkanger på "helgeperm" og idag har vi oppsøkt et av mine største mareritt; julehandel på stappfullt kjøpesenter.
Nå har jeg pakket julegaver til den store gullmedaljen og jeg kjenner jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke jobber på butikk. Det er enklere å slå en kirurgisk knute enn å få papiret til å sitte pent. Og selve prikken over i'en er pakkebåndet som krøller seg rundt fingrene mine og som sklir av pakken med en gang man har knytt dobbel knute og forankret båndet til papiret. Til neste år skal jeg KUN kjøpe ferdige sløyfer med limbånd.
Nå har jeg pakket ørti små julegaver til valpekjøperne våre og så er det samme styret med å finne fram adresser. Jeg skjønner ikke hvorfor valpekjøperne ikke kan ta mer hensyn til meg og bo på samme sted hele tiden. Nå tror jeg imidlertid jeg har lokalisert alle navn og adresser, og jeg tror jeg har husket å forandre adresse på alle som har flyttet. Om det er noen som føler seg glemt når januar kommer og pakken ikke har dukket opp; ja da må jeg bare si OOPS!
Nå (eller i nærmeste framtid) så skal jeg ordne meg en ny og oppdatert liste over navn og adresser på forverter og valpekjøpere. Det er hvertfall intensjonen, i år som i fjor. Etterpåklokskap er alltid en fin ting! :)

Jeg prøver å være effektiv når jeg er hjemme og da er det lynklipping av klør og poter som står øverst på listen. Egentlig burde alle hundene mine fått vasket pelsen sin til jul, men det rekker jeg retten og sletten ikke. Jeg har dessuten kronisk dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker, enten det er å tilbringe tid sammen med barn, hunder, familie eller venner, eller alle de huslige sysslene som blir nedprioritert.
Olivia på fem måneder får stå som en illustrasjon på alt jeg ikke rekker. Hun har fått klippet klør og børstet ullundertøyet sitt, men har sørgerender under øynene. Hun har et utpreget sjarmerende og lekent vesen (OK, det er bare en fin måte å si at jeg har vært for dårlig til å dressere henne og at hun elsker å bite fingre, tær og neser...).

I morgen skal jeg leke omreisende frisør. Jeg hadde lovet to av forvertene at jeg skulle komme og klippe pommene deres, men så glemte jeg det og etter to uker så syns de vel det er på høy tid at jeg begynner å dukke opp.
For alle andre som føler seg avglemt så kan jeg bare si at jeg muligens får tid om ei uke. Jeg har nemlig bare ei uke igjen å jobbe i Orkanger før jeg tar lang juleferie. Om ei uke skal jeg bare bake, vaske og være sosial (i tillegg til at jeg må lese til en bitteliten gigantisk eksamen etter jul) og muligens skrive litt på fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal leveres i februar så det er ikke lenge igjen til jeg er ferdig som student... :)

Ettersom vi fester, turer og ødsler med penger på fest så må jeg nesten klemme inn et bilde av festligheten også. Hedda står midt på bildet ikledd festklærne jeg kjøpte til henne i Palestina.
Hedda hadde gledet seg til juletrefesten i en halv evighet så jeg fikk omgjort på turnusen på Orkanger for å få være sammen med henne på festen (Hmm.. Det er kanskje ikke noe sjakktrekk for fremtidig jobbsøknader å be om vaktskifte for å dra på fest...?)
Juletrefesten var på mandag og den ble litt amputert ettersom alle venninnene til Hedda lå hjemme med omgangen, men vi spiste muffins og kjøpte lodd for en liten formue så festen ble grei lell... :)

Kjøpte ny kåpe til Hedda idag også. En supersøt grå kåpe med hvite og rosa bånd, og med et brodert hjerte bak på hetten. Hun var veldig fornøyd med kåpen selv, men hadde egentlig sett seg ut en annen kåpe da vi var på butikken. Vi måtte prøve begge kåpene og diskuterte frem og tilbake hvilken kåpe som var finest. Hedda var fast bestemt på at den lilla kåpen var finest mens jeg likte den grå best.
Så kikket Wiggo på prisen og sa at den lilla kåpen var 200 kroner dyrere enn den grå, og Hedda snudde på flisa. Det ble den grå kåpen, men jeg må si at den økonomiske sansen har hun ikke fra meg. Det luktet Wiggo lang vei av den kåpe-beslutningen... :p

Gale tanker på en torsdag...

Mor og sønn slapper av i sofaen etter en slitsom dag.
I går kveld da jeg satt i sofaen og hadde alt for lite fornuftig å gjøre så fikk jeg en forrykende gal tanke igjen; "Hva om jeg stiller ut gamlemor Jenny til sommeren?"
Jeg kan ikke gi noe godt svar på hvorfor jeg tenkte den tanken for Jenny ser ut som en nyklekket kylling for tiden, med tynn dunete kropp og med en hale som ligner mer på en kanin-dott enn en pom-vifte.
Etter to dager med trening husker jeg plutselig hvorfor hun ikke har blitt noen utstillingshund. Jenny sier ikke neitakk til en treningsøkt, hun er heller jublende glad hver gang jeg tar frem klikkeren eller utstillingsbåndet, men hun satser på at de gamle kunstene er mer enn nok akrobatiske til at hun skal få seg en godbit. Jenny er nemlig god på "sitt" og "klapp", men der stopper også repertoaret hennes.
I to dager har vi nå trent på kommandoen "stå" med sviktende hell. Det hjelper heller ikke at Hedda prøver seg som hjelpetrener og kommer med egenkomponerte kommandoer som "knips", "hopp" og "fis".
Jeg tror nok Hedda syns det er urettferdig at hun må dele oppmerksomheten med andre, selv om hun omtrent har hatt permanent adresse i fanget mitt siden jeg kom hjem. Og det er jo litt morsomt å ha henne rundt seg også for hun har masse gullkorn på lager... ;)

Idag kom Hedda bort til meg og spurte om jeg kunne knipse, hvorpå jeg viste henne at jeg kan knipse med venstre hånd, men ikke særlig godt med høyre. Hedda sa litt veslevoksent at hun ikke var så flink på høyre hånd hun heller (noe som ikke var noen løgn, for det viste seg at hun ikke kan å knipse i det heletatt... :))

"Hvem har lært deg å knipse da Hedda?", sa jeg og fikk til svar at det var Helena i barnehagen. "Åååja", sa jeg, "kan Helena knipse altså?"
Hedda så forbauset opp på meg; "Nei, hun kan ikke knipse"... :):):)


Jenny utslitt etter dagens treningsøkt... Det tar alltid på å bli foret med godbiter ved det minste tegn til fremgang...
Jenny er tynn i hyssingen etter forrige kullet sitt, men hun er på vei opp i pels og om vi får henne til å lære å gå pent i utstillingsline, og å stå på kommando, ja da skal vi stille oss ut i sommer.
Pensjonistklassen here we come!! :)

Albert er ikke spesielt sliten, han er bare veldig veldig skuffet... Han ble nemlig badet idag og det er ikke favorittgeskjeften hans.

Hipp hipp hurra

F.v: Hedda, Sigrid, Thea & Helena... Thurid var alt for opptatt med å kose med Albert til at hun hadde tid til å være med på bildet...
Nå har jeg feiret snart en uke til ende. Igår var det barneselskap og nå står bare juletrefesten igjen før jeg må reise hjemmefra igjen. Jeg må si at jeg begynner å bli mektig lei av å reise.
Det er koselig å ta imot barn, men enda mer koselig å være sammen med sine egne barn... Gleder meg til jul!

Fra Ramallah til Trondheim...

Nå har vi kommet hjem fra Palestina og nå er omtrent alt tilbake til det normale. Denne uka er jeg i karantene før jeg får svar på mrsa-prøven, men fra neste uke så er det bare å pakke kofferten og dra på ny reising igjen. Nå er det bare å prøve å rekke mest mulig før man skal reise. Det er derimot litt enklere å reise innenlands enn å reise til/fra et okkupert område...

Før vi reiste fra Ramallah fikk vi instrukser om hva vi skulle si for at drosjesjåføren ikke skulle bli stoppet på sjekkpunktet like før Ben Gurion flyplass i Tel Aviv, men det gikk raskere enn jeg hadde trodd for vi slapp rett gjennom bare ved å vise pass.
Inne på flyplassen stilte vi oss i kø med bagasjen for å få den røntget før innsjekkingen og Linda sa et lite "Haha; jeg tror vi har beregnet nok tid", for vi dro fra Ramallah klokken 01.30 og flyet skulle ikke gå før 05.30, og det er ca. en times kjøretid mellom Ramallah og Tel Aviv... (God tid??)
Så kom turen vår... Først fikk Linda røntget bagasjen og gikk beskjed om å ta den med til gjennomgang. Deretter fikk jeg samme beskjeden.
Jeg hadde to kofferter med meg og det kom to sikkerhetsvakter som høflig og forsiktig løftet litt diskret på tingene mine mens de brukte noe som lignet en oppvaskbørste som de gned mot koffertene... Etter at begge koffertene var gått gjennom sa en smilende sikkerhetsvakt at jeg bare kunne pakke sammen kofferten, og jeg tenkte; "Jøss, dette var enkelt!"

... men så kom mannen som gikk gjennom tingene til Linda og sa at koffertene mine måtte gås gjennom grundigere... :(
Jeg kikket til høyre og der stod Linda med kofferten åpen og innholdet så ut som det var blitt utsatt for et bombenedslag mens mannen ved siden av gestikulerte noe voldsomt... Og øverst i kofferten så jeg grunnen til at sikkerhetsvaktene holdt på å sprekke en aneurisme i hjernen: ET PALESTINASKJERF... (Sitronsprut på Linda!!)
Deretter måtte jeg trille koffertene mine til et nytt bord hvor alle gjenstander ble plukket ut. Leker ble demontert og kjørt gjennom røntgenmaskina. Hver eneste lille figur fra julekrybba som jeg kjøpte i Betlehem ble gjennomlyst (og den ene julekrybba jeg kjøpte ble faktisk knekket i to). Lighteren min ble konfiskert. Og alt ble rotet rundt mens jeg ble avhørt av mange vakter. Jeg fikk spørsmål om hvor vi hadde vært, hva vi hadde gjort der, hvorfor vi hadde gjort det vi hadde gjort, om jeg snakket arabisk siden jeg hadde en aksent (Hallo, det er en trøndersk aksent på engelsken min. Trøndersk ligner ikke arabisk...).
(Jeg er så glad jeg kastet skittentøyet mitt så de ikke fikk tafset borti de møkkete trusene og sokkene mine...wohooo)
Og så fant de et visittkort i veska mi som jeg hadde glemt å ta ut. Et visittkort til den ene jordmora i prosjektet; altså en arabisk jordmor. Og da tror jeg de tisset litt på seg i ren og skjær skrekk, og jeg følte meg mer som en hybrid mellom Saddam Hussein og Osama Bin Laden...

Deretter ble jeg halt inn på et rom for en sjekk, for deretter å bli tatt inn på et nytt rom med forheng. Der måtte jeg ta av meg alt av løsøre, sko, belte etc. som de tok med seg videre og jeg ble sittende der for å vente i det lille avlukket. Etterpå ble jeg kroppsvisitert og jeg kjente jeg ble litt svett med tanke på hva Linda kunne funnet på å si. Hadde Linda sagt "Æddabædda" så hadde det nok blitt en hulromsundersøkelse også, men jeg slapp heldigvis det... Puh!
(Vil du ha en sjokoladebit Linda?;))
Etter kroppsvisiteringen ble jeg ført gå gjennom en sånn gjennomlysingsgreie før jeg deretter ble sjekket med en sånn mini-metalldetektor. Jeg tror de var redd for hva som kunne skjule seg mellom valkene mine... :p

Etter all sjekking av kropp, klær, bagasje, avhør osv så ble vi fotfulgt av en sikkerhetsvakt bort til innsjekkingen. Man får ikke følelsen av at man er veldig velkommen og ønsket når vaktene vil forsikre seg om at du faktisk reiser fra landet... :p

Fra Tel Aviv reiste vi til Amsterdam hvor vi shoppet i fire timer (svææær flyplass!) før avgang til Trondheim...
Etter at jeg kom hjem så har jeg rukket to familieselskaper (for Hedda fylte jo fire år mens jeg var i Palestina). Og jeg har rukket å børste hundene, og klippe potehår og klør på alle sammen. Nå står det bare igjen bading og klipping av sju hunder og det er ikke gjort i en håndvending...

Oreo Cupcake ubadet og uklippet... Litt "frosting" av møkk sier ikke Olivia neitakk til, men mor har lagt ned Veto mot Hebronlukt på hundene sine. Idag blir det bading...
(Litt bading hvertfall... Jeg må vel være litt sosial med Wiggo også ettersom vi feirer seks år som samboere idag...)