Vi har ikke akkurat vært bortskjemt med finvær i sommer, men det går fint an å kose seg ute i regnvær også. Hundene syns det er greit å være ute samme hva slags vær det er (med unntak av Punsel. Hun hater regn og vind, og det syns jeg ikke er noe rart med tanke på at hun er naken) og vi har stort sett tuslet oss en tur på stranda eller gått ned til elva for å fiske. Nå bor vi bare et lite steinkast fra elva og vi har få naboer som klager over hunder uten bånd. Jeg syns synd på alle hundeeiere som bor i tettbygde strøk eller i byer. Stakkar voffsene som aldri får løpe uten bånd.
Om du bor i by, bruker du å lufte hundene uten bånd?
Og jeg syns også det er irriterende å se at hunder blir båret rundt i små designervesker. Altså jeg forstår poenget med å ha en liten hund i veske om man skal reise, men å tusle rundt med hunden i veska ellers blir bare helt feil for min del. Det er jo en hund og de har fire bein, og de har hundeinstinkter. Det er ikke rart om de blir skrullete i hodet sitt om de skal sitte i en veske og være "babysubstitutt" for jenter som er verpeklare, men hvor hund passer bedre inn i planene enn en baby...
Jeg syns det er sørgelig å se på hunder som står fast i kjetting på gårdsplasser også. Hvorfor i all verden har du hund om du kun lar den få trim en gang i året under elgjakta?
Vi har et kull med valper akkurat nå. Polly's valper er 4 uker gamle og begynner å bli små smultboller som ruller seg i våtforet når de får mat og vingler ivrig på ustå bein mot hendene dine når du kommer for å kose med dem. Hun som holder Penny og Pia er Polly's forvert, og vi har allerede vært på besøk dit. Vi pakket Polly og tvillingene inn i et bur og dro på besøk en dag. Alltid greit å trene på bilkjøring fra tidlig av. Vi reiste også på campingtur med hele klanen og valpene, og det gikk kjempefint. Jeg tror nok folk i hyttene rundt oss ble en anelse store i øynene da vi skulle lufte hunder og kom ut med en ny hund for hver gang vi gikk gjennom døra. De fleste drar vel ikke på ferie med 9 hunder... :)
Egentlig er det enkelt å reise med pommer. Ti pommer er ingen sak, men det er to hunder som virkelig er slitsomme. De hundene som gir oss grå hår er Punsel og Bea. Begge er så nervøse at de nærmer seg et nervøst sammenbrudd om de får øye på en skygge. Punsel liker egentlig bare damer. Hun godtar pommene mine, men er ikke heftig og begeistret, og hun kan omgås andre hunder så lenge de ikke prøver seg på å stikke nesa oppi dåsa hennes. Menn syns hun er dritskumle og hvertfall om de har skjegg (nå kan jeg forstå Punsels hat til skjeggete mannfolk, men jeg flerrer hvertfall ikke tenner om jeg ser en hårete gubbe). Etter ei stund så nærmer hun seg mannfolk, og når hun først liker en mann så tilber hun ham. Det mangler med andre ord en viktig skrue oppi topplokket...
Bea er egentlig verdens koseligste familiehund. Hun er lydig, og gjør alt hun kan for å behage familien sin, men det er helt til vi får besøk... Hver gang Bea hører det går i porten så ryker det en sikring i toppetasjen og hun går helt bananas. Hun bjeffer infernalsk og hun kan også gjøre utfall mot fingrene til folk om de prøver å klappe henne. Altså hun biter ikke, men hun napper, og hun gjør ikke noen forskjell på barn og voksne, så nappingen er jo rett og slett ufyselig, men hva skal man gjøre?
Det rareste er at etter å ha nappet folk i fingrene og skjelt de ut etter alle kunstens regler så lar hun dem passere inn i huset, og med en gang de sitter i sofaen så er de gamle kjente! :P Da tigger hun om kos og er smørblid... Hun er gal i hodet sitt og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, annet enn å ikke la henne komme opp i disse situasjonene. Om jeg vet vi får besøk så stenger jeg henne inn på hunderommet til hun har roet seg, og når jeg slipper henne ut igjen så er det helt ok.
Vi har snakket om det flere ganger om vi skulle omplassert Bea og Punsel. Punsel er jo en grei hund, men hun er litt for voldsom om hun kommer opp i slåsskamper med de andre hundene. Hun ødela jo øyet til Olivia da Olivia prøvde å ta beinet hennes. Og Bea vet jeg ikke om det er noe håp for, eller kanskje hun burde omplasseres til de evige jaktmarker...?
Men uansett hvor vanskelig en hund er så får man jo følelser for hunden og det er himla vanskelig å kvitte seg med et familiemedlem...
Et bilde av Penny... Kosete smultbolle...
Jenny har forresten blitt drektig. Hun har ca. fire uker igjen til termin, men hun er allerede tjukk over magen. Blir nok mer enn to valper der tror jeg. Blir spennende å se om hun gir mye B&T...
Jeg skulle forresten ha omplassert den lille svarte og hvite fuggel'n som sitter oppå nettet på trampolina... Den samme rakkeren sitter i pomhagen og bjeffer(?!) hver morgen. I morges lå jeg og lurte på hvem i all verden som hadde våknet og blitt hes. Jeg trodde kanskje det var Askedask som hadde blitt syk og måtte ut, men neida, jeg fant til slutt ut at det var den ufyselige fuggel'n som trodde han var bestilt som vekkerklokke. Jeg trodde ikke det gikk an at fugler lærte seg andre dyrelyder enn sine egne kvekk og pip...
