Den som venter på noe godt venter aldri forgjeves...

 Jeg er ganske sikker på at jeg har verdens søteste barnebarn, men av en eller annen grunn så får vi ofte rare flekker på tv'n etter at han har vært på besøk.
Det er stor forskjell på jenter og gutter har jeg merket meg. Mens mine tre jenter var mest opptatt av å rive duken av bordet eller å studere vinglassene i skapet så er Kristoffer veldig opptatt av ledninger, knapper han kan trykke på og elektroniske duppedingster. Jeg syns jo han er laaaangt over gjennomsnittet på både søthet og smarthet, men jeg må medgi at jeg tror han overdriver litt. Han pekte nemlig på den lille Skoda Fabiaen min og sa "Traktor"...

Christine venter nå barn nummer to, altså skal jeg snart bli bestemor igjen. Sist fikk hun i uke 36 og nå holder jeg pusten og håper hun går til termin. Hun har kommet til uke 36 nå så da er jeg litt mer avslappet. Når de har kommet over uke 34 så puster de hvertfall for egen maskin og det blir ikke gjort noen forsøk på å stoppe rier...

... men det er ikke bare hos Christine vi venter på fødsel. Jeg har nemlig en gravid tispe og om en mnd sånn ca. så får vi valper. Det begynner å bli ei stund siden vi hadde valper så nå gleder jeg meg litt til å få små lodotter igjen. Jeg har besøkt Janne og sett på hennes to småtroll etter Harrison og de ser veldig søte ut.
Bildet over er av Helge Stein og hans "Nysgjerrige Nils av Machiggian". Helge ringte på her forleden dag og spurte om jeg ville se igjen avkommet, og det ville jeg jo. Det viste seg at de var like i nærheten og da fikk jeg sett igjen lille bamsen. Det er alltid artig å se igjen valper vi har solgt.

Og etter to år med videreutdanning har jeg endelig fått skiltet mitt...
Jeg har fått jobb på fødeavdelingen oppi Namsos, men den takket jeg nei til. Jeg orket rett og slett ikke mer pendling nå og jeg tror kanskje tålmodet til Wiggo var litt tynnslitt også.
Jeg har derimot jobb på Føde/Barsel på Levanger og jeg krysser fingre for masse nye nord-trøndere i tiden som kommer...

Peek a boo :)

Det er så koselig å være hjemme når frukttrærne blomstrer og sola skinner... Home, sweet home!

Nå begynner det å bli ei stund siden jeg orket å skrive noe i bloggen. Jeg har vært på reisefot i 2 år nå og ikke vært så mye hjemme. Ikke har jeg hatt god internettilgang alle stedene jeg har vært, og livet har stort sett dreid seg om jobbing, eksamener, oppgaveskriving, atter mer jobbing og noen små lynbesøk hjemme hvor jeg har prøvd å gjøre mest mulig på kortest mulig tid, men jeg har opplevd utrolig mye. Jeg har vært så heldig å ta imot mange barn og ettersom jeg har "bodd på jobben" har jeg fått mange flere fødsler enn kravet for å bestå jordmorpraksis. Det er ikke mye som kan toppe å oppleve å ta imot friske, splitter nye små verdensborgere. Det har absolutt vært verdt blod, slit og tårer... :)

Nå har jeg omsider flyttet hjem og det er en sann glede å kunne pakke ut kofferten som jeg har "bodd i". Nå har jeg bare 20 minutters reisevei til jobb og jeg har fått noe helt nytt - Tror det heter fritid!

 Jeg skal til og med ha to uker ferie i sommer... Milde himmel!! :)

Vi har vært "uheldige" ettersom det ikke ble noe av parringene vi tok, men når jeg ser tilbake så tror jeg det egentlig var like greit. Det har ikke vært mye tid til å stelle for valpekull nå.

I begynnelsen av februar døde faren min brått og jeg måtte ordne med begravelse og dødsboet. Ikke det mest festlige når man prøver å konsentrere seg om å skrive fordypningsoppgave i jordmorfag, men jeg stod heldigvis og nå skal jeg ALDRI gå skole igjen (bank i bordet!).

Nå har vi parret ei tispe og det er vel ca. to uker siden. Jeg har ikke peiling på om hun er drektig enda, men om så skulle skje at det ble resultat av hanky pankyen så kommer det valper om 1,5 måned. Nå begynner det å bli ei god stund siden vi hadde valper her hjemme så jeg gleder meg til å få små lodotter å stulle med igjen.

Akkurat nå holder jeg på med storrenovering hjemme. Etter lang tid med minimalt pelsstell så må man bare finne fram karde og såpe igjen. Nå skal alle dottene få et bad og en klipp, og det tar litt tid når man har seks pommer og en nakenbitch hjemme :)

Om ingen ser meg på noen uker fremover så er det ikke fordi jeg har forsvunnet, men simpelt hen fordi jeg er forkledd i fem kilo pompels.

Til en snill familie....

Vi rekker ikke alt vi kunne tenke oss å gjøre lenger. Tiden strekker ikke til med bare 24 timer i døgnet og det hjelper ikke stort at jeg alltid er bortreist.

Vi har derfor bestemt oss for å selge Olivia. Olivia er en klar orange tispevalp på 8 måneder etter "Emma" og "Albert". Hun er 1,75 kg, hun er kort og fin i kroppen, og hun har et flott halefeste. Hun har godt pigment og hun har godt gemytt, men hun kunne nok hatt godt av å komme til en familie som har mer tid til henne enn vi har hatt.
Olivia går fritt ved foten eller i fleksiline når hun er med på tur, men hun er ikke trenet i utstillingsline.

Olivia prøvde å stjele beinet til Punsel (nakenhunden) for en tid tilbake og Olivia ble litt for liten da Punsel startet slåsskampen. Enden på visen var at høyre øye fikk seg en liten klem og hun fikk en synssvekkelse på øyet.
Olivia har gått hos øyelege på Stjørdaln og hun har blitt behandlet med medisiner og øyedråper over tid. Nå ser øyet mye bedre ut, men det er ikke sikkert hun får tilbake synet på høyre øye helt. Dette er imidlertid ikke noe som har innvirkning på livet hennes. Hun løper like fort og er like tøff nå som før, men hun kommer nok ikke til å bli noen utstillingshund da hun har en grå prikk på høyre øye. Vi selger derfor Olivia til redusert pris.

For Olivia ønsker vi oss en familie med tid til å sosialisere henne. Hun har dessverre ikke blitt tatt med på sosialisering med andre hunder, og jo eldre hundene er, jo mer tid tar slike ting.
Den som kjøper henne må like pelsstell. Akkurat nå er hun i monkeyalderen, men hun ser ut til å få en veldig stor pels og pelsen må børstes ca. en gang i uken. Olivia er vant til å bli stelt og håndtert så hun ligger langflat på rygg når man klipper klør.
Er du snill og dyrekjær, og er klar over at en hund lever og trenger omsorg i over 15 år, ja da kan du sende oss en mail.

Jeg reiser igjen idag, og når jeg er bortreist for å jobbe så har jeg ofte ikke tid til å ta telefonen. Jeg ønsker derfor at den som er interessert i Olivia kan ta kontakt på mail: lillnmy@online.no
Skriv litt om familien som skal bo sammen med Olivia, og hva dere ønsker dere av hunden. Jeg vil gjerne vite hvor dere bor, og om dere bor i blokk eller på landet. Skriv gjerne ned telefonnummeret deres i mailen så kan jeg ringe dere tilbake når jeg får tid til det.

Ny sofavarmer

Idag har jeg hentet hjem Hello Kitty ettersom hun fikk løpetid for ei stund siden. Forverten var ikke helt sikker på når løpet startet så derfor valgte jeg å hente henne hjem tidlig. Hun står ikke enda og er sånn passe bitchy, men Albert er ikke helt uinteressert (Han er ikke så nøye på at det er sin egen datter han prøver å snuse i baken). For å gjøre det klinkende klart så har jeg IKKE tenkt å parre Kitty med Albert. Nei, Kitty skal på date med en annen liten trønder...
Jeg har brukt hele kvelden på å fjerne floker, bade, klippe klør og poter, i tillegg til en liten stuss. Kitty har visst fått klippet vekk floker bak ørene tidligere så hun er snau bak ørene og da blir det stusslig manke bak ørene, men pyttsann. Trøndermenn er kanskje ikke så nøye med å sjekke for hår bak ørene så lenge damen har en staselig bart... :)
Det er ikke så enkelt å klippe hunder som ikke bor her hjemme. Hundene som bor her er vant til mors strenge krav til å stå stille, og ikke legge seg ned på bordet eller slikke/snuse på saksa. Og Wiggo hadde ikke lyst til å hjelpe meg (Derfor spiste jeg alle lakrispinnene i Bridgeblandingen. Wiggo elsker lakrispinnene ergo får han dem ikke... :)).

Kitty syns ikke det er så stas å være sammen med resten av hundene. Sikkert fordi de alle stikker nesa si oppi baken hennes (Jeg hadde nok blitt irritert om masse ukjente folk hadde stukket nesa si oppi mine saker... rettere sagt: saken min), men Kitty er en snill frøken som liker å leke sofapute...

Skyldig??!

Akkurat nå holder jeg på å gi opp hele hundeflokken. En eller annen tisser nemlig på kjøkkengolvet bak spisemøblene...
Jeg skal ikke nevne noen navn, men mye tilsier at det er det minste dyret i flokken som er skyldig.... men ser hun skyldig ut???? :p

Årets 29 årsdag...

Den 10. januar har jeg siste eksamen og jeg kjenner jeg begynner å bli litt stresset. Det blir ikke så mye lesing når man har en fireåring hjemme sammen med seg, men idag begynte Hedda på barnehagen igjen. Jeg hadde store planer om å lese hele dagen, men så måtte jeg bare dra til frisøren i noen timer og så måtte jeg surfe litt på internett og så måtte jeg bare se litt tv, og så måtte jeg bare ordne middag og så måtte jeg bare pakke ut gaver etc... Godt det alltid er en dag i morgen! Og i morgen skal jeg tilbake til Trondheim igjen...

Før jul ønsket jeg meg en kopp fra et nytt servise jeg tenkte samle på. Det går fort å samle for allerede etter en jul og en bursdag så har jeg ni kopper, sukkerskål og fløtemugge i settet...

Måtte bare ta et bilde av ruskeolivia. Hun og resten av flokken har flyttet opp på soverommet vårt. Jeg syns det er kjempestas å ha hundene sovende i hundesenger inne på rommet vårt, men Wiggo deler ikke min begeistring... hoho... :)

Selv om man er gammel dame på "29" så får man masse gaver på bursdagen sin... Snille Wiggo ordnet med masse roser (29 stk + antall år jeg har feiret 29), sjokolademousse og kaffe...


Jeg syns det er morsomt å sitte på venterommet hos frisøren for de har en masse blad jeg ikke ser i til vanlig... Jeg fant noen morsomme sitater fra ei bok som forhåpentligvis er utdatert nå. Jeg tror hvertfall ikke dette er pensumlitteratur for jordmødre i 2012...

... i 1910 skulle mor forme babyens ører og nese... Priceless...

...og i 1900 var det fruen sin skyld om mannen oppførte seg som en drittsekk. Dessverre er det mange som tror det den dag i dag...

...Og man skal visst være raus med ris...

Jeg har visst misforstått for jeg har ikke gitt Wiggo så mye som en liten dask.. :):)

Happy New Year!

Vi har hatt en flott julefeiring med familie og jeg har ikke hatt ork til å blogge. Ikke at det er så mye å blogge om heller for julen har ikke bestått i så mye mer enn måltid etter måltid, eller rettere sagt; et sammenhengende måltid fra lillejulaften til idag...
Vi fikk besøk av lillebror fra Tromsø og det er alltid moro. Lillebror har verdens beste humor (altså vi har lik humor.. hoho). Torbjørn måtte derimot dra til Tromsø igjen i mellomjula og etter det har vi hatt pomfolk på middagsbesøk, vi ble bortbedt på nabofest, vi har feiret bursdagen til eldste jenta mi og vi har hatt middagsbesøk X 2 av min lillesøster med familie.

Legg merke til julekryben som står bak Torbjørn. Jeg kjøpte tre julekrybber i oliventre da jeg var i Betlehem og jeg syns jo det er litt stas å ha julepynt som er laget femti meter unna fødselskirken i Betlehem. I tillegg kjøpte jeg en bjelle med julekrybbe inni til mamma. Jeg skulle hatt mye mer plass i kofferten da jeg dro fra Palestina for det var fantastisk flotte juledekorasjoner der...

Vi har hatt besøk av Christine med familie også. Kristoffer begynner å bli stor gutt og han er heldigvis ikke redd hundene her hjemme. Ikke så rart kanskje med tanke på at han har gått sine første skritt omringet av viltre pombarn...
Jeg syns det er litt fascinerende for Kristoffer har blå øyne mens både Christine og Ron har brune øyne. Ron sin mamma er fra Israel så Kristoffer er 1/4 Israeler og ut fra den dominante nedarvingen burde Kristoffer ha vært ganske mørk med brune øyne, men den gang ei... meeeen han er veldig søt! (sagt av ei ekte myrsnipe... :p)

Hedda har vært veldig fornøyd med jula. Og det har blitt mer enn nok sjokolade gjennom jula også. Det blir nok tungt å komme tilbake til normale rutiner med tidlig sengetid og litt mer grovbrød enn godteri...

Marit og Hedda... Hedda syns det var storveis med besøk av søskenbarna sine og da spesielt å ha besøk av Marit som er litt eldre.

I vinduet står enda en av julekrybbene jeg kjøpte i Betlehem... Det ble ikke så mange julenisser satt frem i år. Av en eller annen grunn så syns jeg ikke dorullnissene og konglenissene passer helt sammen med engler og jesusbarn...

Vebjørn og Marit er livredd hunder og det er ikke barebare når jeg har huset fullt av dem og jeg nekter å ha hundene innestengt hele døgnet... Etter litt hyl, skrik og oi'ing ble det likevel ikke så skummelt å ha hundene i stua. Olivia holdt derimot på å skremme livet av Vebjørn. Olivia er nemlig bare fem mnd gammel og når unger løper, ja da løper hun etter. Resten av hundene syns egentlig ikke at det er så morsomt med unger, hvertfall ikke så lenge at de ikke går med mat i hendene...

Vebjørn klarte å støtte hånden sin mot vedovnen så han fikk svære blemmer på to av fingrene sine, men bortsett fra brannskader og lett panikk pga hundene så var det relativt lite skader på gjestene våre i år.

Og hundene reagerte ikke på rakettene heller. Jeg var spent på om Olivia kom til å bli redd, men det gikk over all forventning. Det er så mye enklere når hundene ikke er redd raketter....

2011 var et hektisk, men fint år. Håper det blir et flott 2012 også...

Planer for det kommende året?

Jeg er ferdig jordmor snart og jeg må søke jobber. Om jeg ikke får jobb i nærheten så må vi vel flytte på oss. I tillegg har vi har planer om valpekull, men hvem som skal parres med hvem får vi se utover våren.... :)

Håper alle hadde en flott julefeiring/nyttårsfeiring, og jeg håper jeg får se venner, familie og hundevenner mye i året som kommer... :)