Blåmandag...

I morgen er valpene fem uker gamle og begynner å ligne minipommer. Bildet er av "Pia" den minste av valpene. Så langt er jeg fornøyd med begge valpene, men jeg må medgi at jeg har sansen for for personligheten til Pia. Hun er en stooor hund i liten forpakning!

Nå har jeg allerede lovet bort en av valpene og den andre skal jeg ha selv, men for de som er interesserte i valp så venter vi et kull i slutten av august og dette kullet gleder vi oss stort til. Jeg har stor tro på at det blir flotte små valper ut av Jenny & Turbo-kombinasjonen, og vi forventer vel egentlig mest B&T i det kullet (Bank i bordet, man skal vel aldri si hva man forventer for da kommer det vel stikk motsatt av det man sier...).

 (Fra venstre: Kristoffer (barnebarn), Wiggo (verdens kjekkeste mann) og Hedda (attpåklatt))
I ferien har jeg hatt besøk av eldste barnebarnet mitt (som for øvrig er verdens skjønneste barnebarn) og det gikk ikke lang tid etter vi kom hjem før han fikk feber og ble syk. Og tror du ikke pinadø jeg ble syk i går selv. Nå har jeg feber og tette bihuler, og jeg tror jeg lider av den skumle manne-forkjølelsen som kjennetegnes av mye sutring og selvmedlidenhet...
Jeg har ikke tid til å være syk så jeg håper det går fort over...