Jippiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii punktum

Jeg må ha gjort noe riktig i mitt forrige liv for nå har jeg griseflaks. Det kan vel ikke karakteriseres som et mirakel, men det er hvertfall en fornøyelse at Pia omsider har blitt bra i magen igjen. Valpene er dyktig små piker som hyler når de skal ut for å gjøre fra seg. Det blir mye løping når man skal skyndte seg ut med to stykker samtidig, men jeg tror nok det lønner seg i lengden. Nå har jeg fremdeles ikke badet valpene ettersom vi var oppi Grong med Askedask idag. Fremst på bildet er Pia og bak henne står Tuva.
Tuva skal reise på onsdag så på mandag skal vi til veterinæren igjen for chipping og vaksinering. Planen er derfor å bade valper i løpet av helga og det må jeg da rekke når jeg har frihelg.

Hedda fant seg en hjerteformet stein som jeg måtte ta bilde av mens vi ventet på "dommen" til Askedask idag. Askedask har jo skikkelig dårlige knær og vi har vært hos flere veterinærer som ikke har ønsket å operere ham. Ask har ikke bare patella luksasjon, neida, han har skikkelig ille HD også, men så fikk jeg høre om Grong dyreklinikk og de er visstnok spesialister på "bein-ting".
Etter å ha blitt sedert og røntget fikk vi høre dommen fra dyrlegen. Han syns beina til Askedask så ille ut, men ikke så ille at han ikke ville forsøke å operere ham!!! Han skal flytte kneskåla, lage ny fure og stramme opp leddet...!!
Den 12. September skal altså Askedask få seg nytt høyrekne og dødsdommen er opphevet for denne gang! Om det blir vellykket så skal vi operere venstre side også. Og hva hele herligheten koster? Nei, det vil jeg ikke si for det får Wiggo til å bli kvalm, men for å si det sånn så koster det mer enn å kjøpe en ny pom. Vi har jo ikke forsikring på Askedask så vi må grave dypt i lommeboka, men det syns jeg det er verdt. Hvem skal ellers markere på alle ripsbuskene når neste tispe får løpetid om vi må avlive Askedask? :p

Jeg er sååå lettet. Kun folk som har hatt hund over lang tid kan skjønne hvor knyttet man kan bli til hunden sin. Altså Askedask har null verdi om man skal regne avl, utstilling og hundesport. Han er ikke spesielt smart og tisser av og til på hjørnet inn til stua når vi har løpetisper, men selv "ubrukelige" hunder har sin sjarm. Og han er knakende god på å jage vekk skygger og følge oss til postkassa. Askedask har et åpent bitt så han har alltid en rosa tungespiss synlig under snuten, han er halvveis paranoid og ser etter skumle ting bak hvert hjørne. På tur er han redd alt som er foran seg og han er også vagt bekymret for det som er bak seg, så han må snu seg med jevne mellomrom. Han er ekstremt mørkeredd og liker ikke å gå ut i mørket alene for å tisse.
Han er lydig for hver gang jeg sier "sitt" så legger han seg flatt på magen. Han kan nyse på kommando for hver gang jeg skal klippe klør så begynner han å nyse i håp om at jeg skal la ham få være i fred. Han er en skikkelig bygdeoriginal og jeg er glad jeg får beholde ham i mange år til...


...forhåpentligvis!

Her er Askedask ferdig med røntgenundersøkelsen og får godt stell av dyrepleieren.

Men fra å være i fyr og flamme over å ha fått et positivt svar fra veterinæren ble jeg nesten kvalm da jeg fikk telefon fra en dame jeg ikke kjente nummeret til. Jeg tenkte det måtte være en valpekjøper eller en eventuell telefonselger som ringte ettersom det ringte på kveldstid.
Det første damen sa var at hun var hundepasser for en dame som er forvert for oss og Kitty var alvorlig skadet....
Forverten til Kitty er i syden og denne damen hadde passet Kitty i ei uke uten problemer. Damen hadde visst 7 eller 8 hunder selv og Kitty hadde gått fint sammen med hundene i uka som gikk, og idag hadde damen bestemt seg for at hun skulle la hundene få stå alene sammen i hundegården mens hun var borte i stedet for å sette dem i bur. Da hun kom hjem var Kitty i sjokk og blodig. Drevertispa hennes hadde bitt Kitty over hodet så hun hadde fått en flenge i hodet og hele hodet var opphovnet. Den ene framfoten var visstnok også skadet for hun klarte ikke å gå på den...
Det går visstnok bra nå. Damen hadde kontaktet veterinær og det er ikke så store skader at hun kommer til å få varige skader, men det er nok bra at Kitty ikke blir brukt til utstilling for hun kan nok ikke stilles ut igjen. Og hun blir nok ikke mindre redd store hunder heretter, men vi skal være kjempeglade for at det gikk så bra. Når 7-8 hunder går til angrep på en liten pom så kunne det endt skikkelig galt. Hunder har jo en snål mentalitet med at om en hund skriker så angriper alle sammen i flokk...

Og Jippiii fordi jeg fikk ny jobb i går. Jeg har gått i et vikariat som jeg begynte å se enden på og så søkte jeg på en stilling jeg ikke trodde jeg kom til å få. Altså i Trøndelag er det ganske mange jordmødre ettersom vi har jordmorutdanning i Trondheim, så det er mange om beinet og det var veldig mange kvalifiserte søkere på stillingen. Jeg hadde vel allerede begynt å forberede meg selv og familien på at vi kanskje måtte flytte for å få jobb, men jeg datt nesten av stolen da jeg fikk brev fra Helse Nord-Trøndelag i går; Tilbud om stilling som Jordmor!! Wohooo!!!
Jeg er så glad og lettet! Nå slipper vi å flytte. Jeg kan bo i nærheten av barnebarna mine og Hedda Aurora kan få begynne i 1. klasse sammen med vennene sine... What a feeling!
Jeg blir på Levanger sykehus som Jordmor på føde/barsel så det blir ikke noen forskjell i så måte, men nå blir jeg der leeenge! :)
Jeg gleder meg til å ta imot flere flotte små Nord-Trøndere. Jeg har verdens beste jobb! ;)

Og til slutt må jeg få gratulere Bertil fra Selbu med 3-årsdagen sin idag! Hipp hurra for lille pom-mannen med det kule navnet ;)
Håper du har skjemmet ham bort med litt ekstra kos idag Lise! :)