1 Bergenser, 1 Nordlending, 1 Isbjørn

Idag fikk vi besøk av Hanne Dahl (t.v) og Linda Evenset igjen. De går henholdsvis "Husdyr-velferd og produksjon" og "Naturforvaltning". Tidligere har de vært innom oss for å studere hundeflokken vår ettersom de sammen har skrevet en Bacheloroppgave hvor de sammenligner adferden hos ulveflokker og hundeflokker. De har studert flere hundeflokker, alt fra selskapshunder til polarhunder, og de har studert flere ulveflokker.
Jeg trodde at de var nokså stor forskjell på hunder og ulver, men de sier de har funnet likheter. Ettersom selskapshunder viser større aggresjon enn polarhunder har de funnet at selskapshunder er mer lik ulver enn det polarhundene er.
De brukte en appelsin som de kastet ned til flokkene, og hundene voktet appelsinen mens ulvene lekte med den. Ikke så likt der altså...
På torsdag skal de forsvare oppgaven sin og etterpå får vi lese den. Gleder oss stort til å se alt de har funnet ut...
(Altså jeg tror nok ikke hundene mine er så lik ulvene. De hadde nok ikke overlevd særlig lenge ute alene i naturen. Pommene eier jo ikke jaktinstinkt og de hadde nok blitt skuffet når de ikke fant rene fleezepledd å ligge på...)

 

Med seg idag hadde de med seg Branco, en ti uker gammel Samojed, som syns det var stas å leke med pommene. Branco var 4 kg da de Hanne fikk ham så han er en anelse større enn pommene, men han har et flokk gemytt og et tydelig språk så han sklei fint inn i flokken. (Albert var ute i hagen i et halvt minutt før han fikk rødt kort pga en særdeles stygg takling. Albert er ikke særlig glad i blendahvite konkurrenter.)

Branco hadde derimot en litt annen tilnærming til ball enn det Emma har. Emma dytter ballen med millimeterpresisjon mens Branco prøvde å gape over hele ballen.

 

Branco er ikke så elegant i bevegelsene enda og han kræsjet inn i ting hele tiden, men han hadde god presisjon da han nappet i rumpa til pommene for så å løpe sin vei...

En leken liten Samojed. Han er litt kraftigere enn pommene for han hadde ingen problemer med å rive i stykker Ikearottene som valpene våre kan herje med i timesvis uten at det ryker noen sømmer... :)

Branco hadde særlig sans for Emma, uten at hun gjengjeldte fascinasjonen. Emma er en bestemt dame og lar seg ikke pirke på nesen av en Samojed...
Menneskene syns han derimot ikke var like interessante, eller kanskje det bare var jeg som var gørr kjedelig...

Ingenting er søtere enn valper som er litt keitete i bevegelsene, med kroppsdeler som er litt større enn de klarer å manøvrere. Enda er ørene hans litt tunge og de vipper i takt med byksene hans.
Det er mye sjarm i en liten 10 uker gammel isbjørn...

Branco skal sammen med matmor Hanne flytte til Bergen hvor mor skal jobbe som hundeinstruktør mens Linda skal fortsette å studere til master i Steinkjer, men først skal hun ta et årsstudium i sportsfiske. Ønsker dem lykke til alle tre og håper vi ser dem igjen snart!

Dagens hysteriske anfall...

 

Idag ble Emma plutselig syk og jeg fikk selvsagt hysterisk anfall.
Da jeg kom hjem idag oppdaget jeg at Emma bare lå og ristet, og hun hadde begynt å kaste opp galle. Ettersom det bare er ei uke siden Ask døde så tenkte jeg jo selvsagt at det kunne ha en sammenheng, så jeg kastet meg i bilen og kjørte i full fart til smådyrsveterinæren. Jeg var så redd at jeg ble direkte kvalm! Jeg var nesten sikker på at Emma hadde spist det samme som Ask, enten det var sopp, giftige planter eller rottegift...
Emma fikk helsjekk hvor de kjente på hele kroppen hennes, de tok tempen (som for øvrig var 40,5), de tok flere blodprøver og de tok urinprøve. I tillegg undersøkte de henne med ultralyd og tok flere røntgenbilder...

Jeg forklarte jo til veterinæren at grunnen til jeg var bekymret var fordi jeg mistet Ask for ei uke siden, men han mente at Ask døde av sirkulasjonssvikt som kan oppstå ved forgiftning med rottegift. Og de fant omsider ut at Emma har pyelonefritt, altså nyrebekkenbetennelse. Det er visst ikke så uvanlig hos eldre damer, og det kan behandles med antibiotika. Så nå står Emma på antibiotika og metacam, og jeg er en anelse fattigere. Det er ikke direkte billig med hysteriske anfall som oppstår utenom åpningstid...
Nå håper jeg bare Emma friskner fort til. Jeg makter ikke å miste flere hunder nå, og Emma er jo bare 9 år gammel så hun kan godt leve i 10 år til...

Valpelaging...

Polly kom hjem fra kennel Freddygården idag. Hun har vært på romantisk kjærlighetsferie til N uch Freddygårdens Mighty Black Caddilac - 11711/06.
Det ble mange fine parringer så nå får vi bare holde pusten i spenning frem til vi ser om hun har tatt seg. Om det kommer valper så vil de bli født i slutten av juli...

Idag var jeg så heldig at jeg fikk byttet vekk noen vakter på jobben og da får jeg fri til NKK-utstillingen i Trondheim i juli. Så idag har jeg meldt på Sara i juniorklassen. Det blir første utstilling på rampetrollet så nå må vi vel bare legge oss i hardtrening... :)

Sov godt lille venn...

Janne, hundepasseren vår, tok noen bilder av Ask den siste dagen hans. Han ser litt sliten ut... og utover kvelden ble han slapp. Jeg mistenker at han døde av akutt pankreatitt, men det får jeg aldri svar på for jeg valgte å fryse ham ned og begrave ham når jeg kom hjem, i stedet for å obdusere ham. Ask har ingen etterkommere etter seg så en diagnose har ikke så stor verdi for meg...
Den ene kullsøsteren til Ask, Chablis, var alvorlig syk for en tid tilbake. Hun fikk intravenøs behandling for pankreatitt og hun kom seg heldigvis over den kneika, men utviklet diabetes etterpå.
Det er trist når hundene blir syke for de får ikke til å si fra om de har vondt etc. Jeg er glad Ask slapp å lide så lenge...

En slapp liten Dask som ligger i sofaen...

Idag fikk vi Ask hjem for å begrave ham og han så veldig fin og fredfull ut der han lå. Nå er han gravlagt og vi fikk tatt et siste farvel...
Det er helt grusomt fælt enda, og jeg kjenner jeg må svelge, svelge og svelge, og blunke frenetisk, for å unngå å gråte når folk spør om Ask. De fleste syns nok jeg er helt tullerusk som sørger over en gammel hund, men det føles som jeg har mistet en kjær, gammel venn...

Det er så uendelig trist...

Dette er de siste bildene jeg tok av Askedask. De ble tatt ei uke før han sovnet inn, og nå er vi bare veldig, veldig triste. Det er så vondt når man mister hunder man har hatt i mange år. Selv om man vet at man ikke kan beholde hundene sine evig så kommer det aldri et bra tidspunkt for å miste dem...

 

Vi er nesten aldri borte. En av oss er alltid hjemme, men nå hadde vi planlagt en ukes ferie og vi hadde en kjent hundepasser som var hjemme hos oss. Av alle dager i året så skulle Ask sovne inn mens jeg var borte på ferie. Jeg rakk ikke engang å ta farvel...

Ask var frisk og opplagt da vi reiste på torsdag i forrige uke. På søndag ringte hundepasser og sa at han ikke ville spise, men det er jo ikke noen krise om hundene hopper over et måltid innimellom. På søndagkvelden ble han slapp, og på mandag morgen våknet jeg av ei melding om at Ask hadde sovnet inn seint søndagskveld mens han lå i sofaen og slappet av...

Trøsten min er at det gikk fort. Han slapp å lide og han fikk sovne inn hjemme. Jeg er så glad for at jeg ikke hadde hundene på kennel. Hundepasseren gjorde alt det hun kunne ha gjort, men det gikk fort og hun rakk ikke å ringe veterinær før Ask var borte.

 

Ask likte aldri at jeg tok bilder av ham. Jeg fikk aldri nærbilde av ansiktet hans for han kikket alltid ned når kameraet kom frem :)

Snille, fine kosebamsen min. Jeg savner ham sånn. Det var så rart å komme hjem idag og ikke se en liten svart bamse som danset rundt føttene mine, overlykkelig over at mamma kom hjem.

Noen hunder får man mer forhold til enn andre, og Ask var spesiell. Han elsket å være i hendene mine, og han smilte og danset rundt på sitt særegne askedask-vis om jeg spurte om han var godgutten til mamma.

 

 

Askedask var så fin på alle vis. Han var en flott pom utseendemessing. Han var smart, og han var snill med både mennesker og dyr. Ask hadde sine spesielle særegenheter. Han var blandt annet selvutnevnt dørbanker. Han banket på ytterdøra når hundene var ute og luftet seg, og de ville inn. Han tok fart og dunket bort i døra med siden sin. Hvem skal gi beskjed når de skal inn og ut nå?
Han var dessuten den som ga beskjed når det var tomt for vann i vannskålene. Ask dyttet vannskålene til vi fylte dem opp. Han kom også og ga beskjed når det var på tide med mat...

Sjarmtrollet mitt... Han var bestevennen til Bea og lekekompisen til Sara...

Verdens fineste Askedask... Han hadde både HD og PL, men han ble operert for PL for et halvt år siden og da kunne de ikke finne noe galt (bortsett fra det han ble operert for da :p ). Hjertet var sterkt og ingenting tilsa at han skulle sovne inn i en alder av 7 år.
7 år er jo ingenting i pom-alder...

Jeg skjønner at det kan være vanskelig for noen å skjønne at man kan bli så lei seg når man mister en hund. For meg var ikke Ask bare en hund. Han var et familiemedlem og han var lille gutten min. Jeg har klump i halsen og klump i magen. Og det ergrer meg at jeg dro på ferie. Jeg skulle mye heller ha vært sammen med ham i de siste timene hans. Jeg skulle gitt ham en siste kos og holdt ham i hendene mine på slutten av livet hans, men sånn ble det ikke. Jeg kommer alltid til å savne ham...
Alle hunder har ulik personlighet og ingen kan ta plassen til Ask.

Hvil i fred Askedask. Du var, og vil alltid være, mamma sin godgutt...

Dagens oppdatering...

Tispevalpen er allerede solgt og det er ikke flere valper for salg pr. dags dato.

Falling Feather av Machiggian alias Polly har fått løpetid nå. Hun valgte et veldig ugunstig tidspunkt å få løpetid på for vi planlegger å reise bort den dagen hun skal parres. Man kan liksom ikke be hundepasseren om å stå for parringer heller, men vi har fått ordnet det likevel. Hannhundeier tar imot Polly og beholder henne mens vi er borte.
Om to måneder får vi muligens sorte eller B&T-valper.

Har du lyst på en liten pomfrøken? Har leveringsklar tispevalp nå!

Alma på 8 uker er til salgs. Alma er oppdrettet av ei venninne av meg, men hannen min Teodor er pappa'n så det er neeesten tjukkeste pomslekta.
Janne (oppdretter) har nettopp kjøpt seg en ny hanne og hun må derfor selge valpene sine. Alma er en søt pom med masse pels og bamsete uttrykk. Hun har bra bitt og godt gemytt. Hun beveger seg bra og har tykke, bamsete poter...

Bildene av Alma er tatt idag. Hun er ikke badet og børstet opp for anledningen, men fikk en rask poteklipp før bildetaking.
Alma veier 795 gram idag som er perfekt vekt på 8 uker.

Søt liten diva.... Hun kommer til å bli creme sobel som voksen, akkurat som sin pappa, Teodor. Teodor er også etter en hvit hanne så Alma kan bli bærer av hvitt...

Over og under er pappa Teodor avbildet. Han er en liten mann med supert gemytt, og han er en av de stilleste pommene jeg vet om. Teodor bjeffer nesten ikke...
(Får håpe Alma arver det.. ;))

Under er bestefar Albert avbildet. Mamma'n til Alma er etter Albert...

 

Er du interessert i Alma så ta kontakt med Janne Holmli på tlf: 40099604.
Pene tispevalper blir fort solgt så tror du at du kan gi Alma det perfekte hjem så ta kontakt så fort som mulig (før Janne ombestemmer seg igjen ;)).

Alma koster 25 000,- og blir ikke solgt på avbetaling.