Ho ho ho :)

Igår kom jeg hjem fra Orkanger på "helgeperm" og idag har vi oppsøkt et av mine største mareritt; julehandel på stappfullt kjøpesenter.
Nå har jeg pakket julegaver til den store gullmedaljen og jeg kjenner jeg er veldig fornøyd med at jeg ikke jobber på butikk. Det er enklere å slå en kirurgisk knute enn å få papiret til å sitte pent. Og selve prikken over i'en er pakkebåndet som krøller seg rundt fingrene mine og som sklir av pakken med en gang man har knytt dobbel knute og forankret båndet til papiret. Til neste år skal jeg KUN kjøpe ferdige sløyfer med limbånd.
Nå har jeg pakket ørti små julegaver til valpekjøperne våre og så er det samme styret med å finne fram adresser. Jeg skjønner ikke hvorfor valpekjøperne ikke kan ta mer hensyn til meg og bo på samme sted hele tiden. Nå tror jeg imidlertid jeg har lokalisert alle navn og adresser, og jeg tror jeg har husket å forandre adresse på alle som har flyttet. Om det er noen som føler seg glemt når januar kommer og pakken ikke har dukket opp; ja da må jeg bare si OOPS!
Nå (eller i nærmeste framtid) så skal jeg ordne meg en ny og oppdatert liste over navn og adresser på forverter og valpekjøpere. Det er hvertfall intensjonen, i år som i fjor. Etterpåklokskap er alltid en fin ting! :)

Jeg prøver å være effektiv når jeg er hjemme og da er det lynklipping av klør og poter som står øverst på listen. Egentlig burde alle hundene mine fått vasket pelsen sin til jul, men det rekker jeg retten og sletten ikke. Jeg har dessuten kronisk dårlig samvittighet for alt jeg ikke rekker, enten det er å tilbringe tid sammen med barn, hunder, familie eller venner, eller alle de huslige sysslene som blir nedprioritert.
Olivia på fem måneder får stå som en illustrasjon på alt jeg ikke rekker. Hun har fått klippet klør og børstet ullundertøyet sitt, men har sørgerender under øynene. Hun har et utpreget sjarmerende og lekent vesen (OK, det er bare en fin måte å si at jeg har vært for dårlig til å dressere henne og at hun elsker å bite fingre, tær og neser...).

I morgen skal jeg leke omreisende frisør. Jeg hadde lovet to av forvertene at jeg skulle komme og klippe pommene deres, men så glemte jeg det og etter to uker så syns de vel det er på høy tid at jeg begynner å dukke opp.
For alle andre som føler seg avglemt så kan jeg bare si at jeg muligens får tid om ei uke. Jeg har nemlig bare ei uke igjen å jobbe i Orkanger før jeg tar lang juleferie. Om ei uke skal jeg bare bake, vaske og være sosial (i tillegg til at jeg må lese til en bitteliten gigantisk eksamen etter jul) og muligens skrive litt på fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal leveres i februar så det er ikke lenge igjen til jeg er ferdig som student... :)

Ettersom vi fester, turer og ødsler med penger på fest så må jeg nesten klemme inn et bilde av festligheten også. Hedda står midt på bildet ikledd festklærne jeg kjøpte til henne i Palestina.
Hedda hadde gledet seg til juletrefesten i en halv evighet så jeg fikk omgjort på turnusen på Orkanger for å få være sammen med henne på festen (Hmm.. Det er kanskje ikke noe sjakktrekk for fremtidig jobbsøknader å be om vaktskifte for å dra på fest...?)
Juletrefesten var på mandag og den ble litt amputert ettersom alle venninnene til Hedda lå hjemme med omgangen, men vi spiste muffins og kjøpte lodd for en liten formue så festen ble grei lell... :)

Kjøpte ny kåpe til Hedda idag også. En supersøt grå kåpe med hvite og rosa bånd, og med et brodert hjerte bak på hetten. Hun var veldig fornøyd med kåpen selv, men hadde egentlig sett seg ut en annen kåpe da vi var på butikken. Vi måtte prøve begge kåpene og diskuterte frem og tilbake hvilken kåpe som var finest. Hedda var fast bestemt på at den lilla kåpen var finest mens jeg likte den grå best.
Så kikket Wiggo på prisen og sa at den lilla kåpen var 200 kroner dyrere enn den grå, og Hedda snudde på flisa. Det ble den grå kåpen, men jeg må si at den økonomiske sansen har hun ikke fra meg. Det luktet Wiggo lang vei av den kåpe-beslutningen... :p