Haram til meg og Linda...

"Haram" betyr "fy skamme seg" og vi følte oss lettere skamfull da vi rotet oss inn i et tyrkisk bad inne i Nablus idag. Det var nemlig kun for menn og da vi kom inn ble vi servert te mens vi satt omringet av nakne menn iført håndkle. Ettersom vi er turister så var ikke det noe problem, men det hadde ikke gått an for Palestinske damer å gå inn dit alene.
Bildet viser ikke riktig farge på kinnene våre for de var heller røde, og vi brukte ikke mange minutter på å drikke teen før vi gikk derfra igjen...


Vi dro til Nablus for å møte Ib Tisam, en jordmor som er med i den norske jordmorprosjektet i Ramallah. Før vi dro hjem til henne så var vi på shopping i gamlebyen i Nablus. En uforglemmelig opplevelse for her selges alt mellom himmel og jord, alt fra burhøns til klær og mat. Nå fristet det ikke akkurat å spise maten som står fremme i støv, skjit og varme, men det var masse rart å se på... Her er en av dyrebutikkene vi gikk forbi. Her står burene fullpakket av fugler, alt fra småpipper til blå Ara.

Kortreist mat...

Man er vel ikke i tvil om hvor eggene de selger kommer fra her. Egg er ikke akkurat kjølevare...

En frisørsalong i Nablus. Et artig lite skrothjørne med en veldig blid frisør som ønsket oss velkommen...

Bilde fra en av de smale gangene i gamlebyen i Nablus. Palestinere er ikke akkurat store så når jeg og Linda tusler gjennom gatene så føler vi nesten at vi må bøye nakken for å ikke dunke hodet i taket...

Enda mer kortreist mat...

Midt oppi boligfeltet var det en liten gressflekk og der stod det selvsagt fire kyr bundet fast. Lenger ned gjennom bygatene gikk det for øvrig en flokk med geiter og det er ikke uvanlig å se folk ri på esel gjennom biltrafikken...

Nablus by night... Se Wiggo; en fotballbane... ;)

Bilde fra den nye delen av Nablus...

Laaang dag...

Egentlig skulle jeg gå seinvakt i dag, men en av jordmødrene på føden hadde gjort om på vakta mi fordi hun ville jeg skulle bli med henne til ei jordmor i Bir Seit etter dagvakten. Det ble litt lite søvn ettersom jeg var oppe seint for å vaske arbeidsklærne mine og hele dagen har jeg gått i zombietilstand.
Det var mange damer som var tidlig i åpningsfasen eller som bare var inne for en CTG-registrering, men noen barn ble da født idag også. Damen jeg tok imot kom inn med premature rier i uke 34 og hun ventet tvillinger. Ettersom tvillingsfødsler er en legeoppgave i Palestina så fikk jeg ikke tatt imot selv.
Over er et bilde av den første lille gutten som kom til verden og han var 1990 gram tung.

Tvillingbroren ble forløst noen minutter etterpå og veide 1890 gram.
Jeg ser mange ting jeg syns kunne vært gjort på andre måter her, men én ting jeg syns er veldig praktisk er at de bruker barnesykepleiere i stedet for barnepleiere. Barnesykepleierne her er veldig dyktige og om det blir født et sykt barn så er det veldig praktisk å delegere ansvaret over til barnesykepleieren slik at man kan ta seg av mor. Det kan bli litt hektisk om mor plutselig begynner å blø kraftig i tillegg til at man har et sykt barn man må ta seg av.
En annen ting er måten de håndterer de nyfødte etter at de er forløst. Hjemme i Norge er jeg vant til at man skal stimulere dem kraftig ved å tørke dem og sette K-vitamin i låret, men her så er de knapt borti ungene. Her har de tid til å vente i noen sekunder på at ungene skal trekke pusten selv...
På bildet holder barnesykepleier på å suge ungen mens barnelegen observerer på sidelinjen.


Her så får ikke jordmødrene tildelt en dame de skal følge opp gjennom fødselen og det er ikke alltid greit å ha full oversikt over alt som skjer på avdelingen. Det er alltid fullt opp med damer og de fleste må klare seg alene på fødestuen sammen med svigermor. I dag var de fleste jordmødrene og legene opptatt med tvillingfødselen og mens tvilling nummer to ble forløst så ble denne pjokken født alene på sengen i fødestuen ved siden av...

Mandagskveld :)

Idag var det seinvakt på føden igjen og jeg fikk tatt imot 2 gutter til... Den første som kom til verden kom fort og enkelt uten så mye om og men. Mor var fjerdegangsfødende og det er jo litt enklere når førstemann har banet vei.
Andre gutt ble født av en førstegangsfødende og det tok litt tid. Det er litt språkproblemer så jeg blir litt frustrert når jeg ikke får fortalt hva jeg vil. Her er egentlig forløsning av barn av førstegangsfødende en legeoppgave, men jeg fikk heldigvis tatt imot uten for mye innblanding.
Jeg prøvde å forklare at det hadde vært greit om mor hadde skiftet stilling for å få hjelp av tyngdekraften for å få ned hodet, men det var visst helt uhørt. Her skal mødrene ligge på rygg og helst i beinholdere. Jeg fikk derimot gjennomslag for å la mor føde uten beinholdere.
En annen ting jeg måtte forhandle meg frem til var å ha CTG på under pressriene. Her ligger damene omtrent hele fødselen med CTG påspent, men akkurat når pressriene starter så lytter de ikke på fosterlyden lenger. Jeg foretrekker å høre fosterlyden mellom riene....
Jeg måtte legge en episiotomi og jordmor jeg gikk sammen med var visst himmelfallen over at jeg kunne sette bedøvelse og klippe... og det ble enda mer lovprising når jeg sa at jeg ville sy episiotomien selv etterpå...
Man får masse nusser, kjærlighetserklæringer og komplimenter her så man svever seg hjem fra vaktene.
Nå er det stramt besøksprogram i dagene fremover. Jordmødrene er visst redd for at vi skal kjede oss for de har lagt opp turer, picnicer og overnattinger hele denne uka. Det er nesten så man håper man får seg en pustepause en dag snart...

Helligdag på føden

I gårkveld dro jeg og Linda ned til Zyriab (igjen) for å spise og bruke internett. Verken jeg eller Linda er noen ræser på kjøkkenet så det blir som regel utemiddager. Vi hadde store planer om å lage oss pannekaker hjemme, men melka de har her lukter mistenkelig morsmelk pga konserveringsmidlene, og jeg vet av større appetittvekkere enn morsmelklukt...
Vi hadde også planer om å lage oss ostesmørbrød e.l., men ettersom vi ikke er spesielt habil i arabisk enda så klarte vi å kjøpe to pakker med hvitost som ikke smelter. Den lukter også litt uvant, mer som mild fotsvette.
Nå er det muslimenes helligdag så det var stappfullt av folk i gatene i går, men idag er det meste stengt. Festen deres kan sammenlignes med vår jul, og det er vanlig å gi gaver til barn og til kvinner. Menn får ikke gaver, og det får heller ikke kvinner som har en jobb.

Et bilde fra begynnelsen av "klokkeplassen". Alle hus i Palestina er like og vi har noen kjennetegn som vi må manøvrere etter for å finne veien hjem. Ikke like enkelt å finne frem når gatene er fulle av folk, men jeg har til dags dato kun gått meg vill bare én gang...

Idag jobbet jeg dagvakt sammen med Kefa. Hun er en av damene som har jobb og hun får derfor ikke gaver. Ingen har så veldig lyst til å jobbe under helligdagene, noe som er forståelig, men de som jobber har lange dager. Kefa skal jobbe både dag og aftenvakt denne uka, men hun klager ikke. Det er veldig sjelden man hører Palestinere klager...

Damene på barsel. Under fødslene så kommer det en sykepleier fra barsel og tar barnet etter at vi har avnavlet, deretter tar hun barnet med seg opp på barsel og bader det med en gang. Mor kommer som regel opp til barnet sitt etter at hun har dusjet og pakket sammen sakene sine, og de får da startet med å amme.

Idag fikk jeg tatt imot tre guttebabyer og vi var derfor flere ganger opp på barsel for å overflytte mødrene. Damene er veldig glad i å bli tatt bilder av og de syns det var veldig morsomt å bli avbildet sammen med meg mens de fniste og snakket om hvor høy jeg er...
Den ene damen fortalte at hun ønsket seg ei jente og hun ville at jeg skulle foreslå et norsk navn for hennes fremtidige barn. Jeg var snill nok til å ikke foreslå helt umulige navn som involverer æ, ø eller å... :)

Andre guttebabyen som ble forløst på formiddagen. Mor hadde blitt indusert i går kveld på grunn av overtid, men kom ikke i fødsel før i morges. Hun gråt og ba på sine knær om en epidural og ettersom forholdene lå til rette så ble det gjort i stand til en epidural, men det ble avlyst da hun fikk mannen på besøk. Mannen nektet henne epidural!!!!(?)

I Palestina så har mannen rett til å nekte fruen en epidural om han ikke vil at hun skal ha det. Jeg spurte om årsak til at han ikke ønsket at hun skulle ha epidural, og fikk til svar at det ikke var nødvendig i og med at hun ikke var førstegangsfødende... Jeg hadde mest lyst til å sparke mannen på leggen å si "FY", men måtte bite meg i tunga...

Bilde av kraftpluggen som jeg tok imot sist idag. Palestinske damer er ikke så store så en plugg på 4350 gram er stort, men damen fikk ikke engang en liten rift. Yiha! (Ja, jeg klappet meg selv på skulderen etterpå... hoho)

Denne pluggen er ca. 30-40 minutter gammel...

Nummer en... Han skal hete Mohammed...
Jeg fikk overtalt de andre jordmødrene til at jeg kunne forløse på norsk vis, altså uten å legge beina i beinholdere og det gikk flott. De syns det er uvant å skulle forløse barn uten å legge mor på rygg i beinholdere, men de yngre jordmødrene som har vært i Norge på besøk er litt mer lydhør for å gjøre ting på andre måter enn den måten de alltid har gjort det på...

Jeg prøvde å foreslå at jeg skulle ta en sein avnavling, men da var strikken allerede tøyd langt nok. Kefa stod på siden av meg med peangene og sa "Jalla jalla"...

Får se om jeg får tøyd strikken til sein avnavling og hud-mot-hud-kontakt i løpet av oppholdet her...

Jeg er summa summarum nokså fornøyd med dagen. Tre barn forløst uten så mye som ei rift... :)

Folksomt både her og der...

Legevisitt på føden... Jo fler jo bedre... Jeg telte 12 stykker på det meste utpå et bittelite rom...

Utstyret og prosedyrene er ikke likt det vi har i Norge. Linda tok en blodprøve av en dame idag og hun måtte bruke en vanlig sprøyte for deretter å helle blod over i et blodprøveglass.

Som alltid er det masse folk inne på rommene så det er ikke greit å få albuerom.

Itidal, min veileder på føden. Hun heter også Umm Mohammed, altså Mohammed er hennes eldste sønn, mor til Mohammed... De heter ikke mor til sin eldste datter feks. Og idag kunne Itidal fortelle at en av damene som kom på føden var fjerdegangsfødende og hun hadde fått bare jenter tidligere så hun trengte mye støtte. Det er tydeligvis ikke noen gledelig begivenhet å få bare jenter...

Det er mange forskjeller fra Norge, og av og til er det vanskelig å vite hva man skal gjøre under fødslene. Mye er jo selvsagt likt, men prosedyrene kan være annerledes. Idag observerte jeg at damen som fødte fikk suturert en rift med kun bedøvende gel påsmurt. Hun hadde tydelig vondt så jeg hadde klart foretrukket å bruke infiltrat. De la også inn et urinkateter uten å bruke xylocain gel. Det sier vel ikke de fleste så veldig mye, men det hadde vært bedre for damen å få skikkelig bedøvelse ved ubehagelige inngrep.

Idag hadde de også problemer med å få varmt vann på sykehuset. Det er egentlig helt absurd å ikke ha varmt vann på et sykehus, men folket som bor her er vant med at det er slik fra tid til annen. De er hvertfall ikke kravstore...

Bilde ifra cafeen Pesto. Det er cafeen vi sitter på hver kveld for å få internettilgang. Vi sponser cafeen med masse penger ettersom vi sitter her leeeenge hver dag og drikker tonnevis med kaffe. Her har de nemlig kaffe americano, altså vanlig norsk kaffe. Jeg klarer liksom ikke å bli vant til sterk kaffe med kardemomme i...

Mennene som jobber her er her hver dag og de har begynt å kjenne oss igjen for de spør alltid om vi skal ha det vanlige :)

Cafeen ligger like ved huset hvor vi bor og har veldig høy standard i forhold til resten av Ramallah. De har til og med skikkelige toaletter med håndvasker, altså en av favorittene mine.. :)

Jeg har forresten funnet ut at det bor vepser på størrelse med kolibrier utenfor terrassen vår så det frister ikke akkurat å sitte ute i finværet. Og i går fant jeg ut at det hang flere edderkopper i hjørnene på soverommet mitt. Jeg brukte omtrent en hel boks hårspray i mitt hysteriske forsøk på å avlive inntrengerne, men det finnes noe positivt; ettersom det er vinter her så er det for kaldt til at slangene og skorpionene trives ute så de ser vi ikke noe av.... Heldigvis!!!

Akkurat nå savner jeg Wiggo og ungene mine noe helt grusomt. Det er ikke alltid morsomt å være så langt hjemmefra, men jeg gleder meg til å få ei hel uke fri sammen med dem første uka i desember mens jeg venter på resultat av MRSA-prøvene.

Det er så masse folk her og akkurat nå forbereder de Eid (helligdagene, altså mer som jul hos oss) som starter i helga. Idag klarte jeg å gå meg vill i Ramallah sentrum ettersom det er så mye folk at man går som sild i tønne. Om man finner ut at man har gått feil vei så er det ikke bare å snu retning. Jeg gikk i flere timer før jeg omsider fant et kjent landemerke og kom på rett kjør igjen. Akkurat da savnet jeg Verdal'n hvor jeg kan gå lange turer med hundene uten å treffe et eneste menneske...

I Ni' lin (Nailin) 1 time unna Ramallah...

En førstegangsfødende ung frue inne på klinikken for svangerskapskontroll. Damen var bare 12 uker på vei, men det var ikke noe hinder for at de prøvde å finne fosterets hjertefrekvens med doppler. Jeg sa at vi ikke alltid klarte å finne den før uke 16, men det stilte jordmoren seg uforstående til. Der prøvde de å finne fosterets hjertelyd på første kontroll uansett, og de målte symfyse-fundus-mål. Litt ulik praktis fra Norge så det er ikke alltid godt å vite hva man skal foreta seg på kontrollene.
Jeg syns egentlig det er litt greit med de unge studiene som kommer til svangerskapskontroll. Det er nemlig flere av de unge jentene som snakker litt haltende engelsk. Det kan være litt vanskelig å få med seg hva jentene sier når de rappler i vei på arabisk, men enkelte ting kjenner jeg igjen. Og om jeg ikke forstår så ler de hjertelig av meg... ;)


Den unge damen på bildet var bare 17 år og gravid for første gang. Hun var nygift og hun syns det var på høy tid med et barn. Jeg spurte om de hadde noen grense for når de kunne gifte seg og det mente de var ca. 12-13 år. Jeg syns kanskje ikke at en 12 åring er klar for å bli mamma, men de får vel mer hjelp fra familien sin her enn jentene gjør hjemme i Norge. Her kommer nemlig jentene på kontroller sammen med svigermor og svigermor er sammen med damen på fødeavdelingen når hun skal føde.
Palestinerne er veldig sosiale og privatliv er visst et ukjent begrep. Vi blir bedt bort på middag overalt, men idag har vi "tatt oss fri".
I og med at en del Palestinere starter med familieforøkelsen veldig tidlig så får de ofte mange barn. Det er ikke uvanlig at vi får inn damer som har både 5 og 6 barn fra før, men i dag fikk jeg inn en dame til kontroll som hadde sju tidligere keisersnitt og hun skulle nå ha sitt åttende keisersnitt. Jo flere keisersnitt en dame har jo større fare er det for uterusruptur, altså at livmora revner. Heldigvis hadde legen overtalt damen til å sterilisere seg samtidig med at det ble foretatt keisersnitt denne gangen. Jeg hadde nesten lyst til å pakke henne inn i bobleplast og skrive "Fragile" over fronten hennes før hun fikk dra fra klinikken...


HOME SWEET HOME... Vi var på hjemmebesøk til en beduinerdame idag og jeg kan vel sverge på en Nidar sjokoladeplate at jeg aldri skal bli beduin... Jeg skjønner ikke hvordan de klarer å leve med små nyfødte barn oppi en "skrothaug"...

En stolt nybakt mamma... I Palestina er damene veldig forfengelige og feminine, og det er fascinerende at de bruker penger på sminke og klær når de bor i et hus av tepper og presenning...

En beduinkvinne. Hun insisterte på at vi skulle ta bilder av henne og alle barna hennes. Det løp barn frem fra alle kriker og kroker med en gang vi tok frem kameraet. Jeg trodde først de ønsket at vi skulle printe ut bilder og gi dem, men neida, de syns bare det var morsomt å bli tatt bilde av...

Vi kom oss nesten ikke ut fra leiren deres så lenge vi hadde med oss kamera. Jeg syns dette bildet var artig for her kommer en av jentene løpende i full fart for å bli avbildet...
Selv om det er fattige mennesker så fikk vi selvsagt både drikke og sjokolade her også. Barna måtte derimot se på at jordmødrene drakk og spiste og jeg får dårlig samvittighet, men jeg tror nok de hadde blitt dypt fornærmet om vi ikke tok imot det vi fikk. Om alle nordmenn hadde vært like gavmilde under innsamlingsaksjoner så hadde det nok blitt andre summer...

Jeg setter kryss i taket for jeg har hverken gått inn i katatonisk tilstand eller fått magesyke av å spise og drikke ute på de forskjellige plassene...

Klinikken i Arora

Idag var vi i Arora for svangerskapskurs og for svangerskapskontroller. Det er stor fattigdom i Palestina og det vises veldig godt ute i landsbyene. Jeg får helt vondt i hjertet av folkene som ikke eier nåla i veggen, men jeg syns også det er vanskelig å se alle kattene som bor her. Da vi var på vei inn i Arora ble vi møtt av en katt i veien som gikk med skulderen ute av ledd. Det er ikke snakk om å ta dyrene til dyrlege for de har jo ikke engang råd til lege til barna sine...
Man får dårlig samvittighet når man klager over at man ikke liker maten, at man ikke har internett og at man ikke kan vaske seg fordi man ikke har vann, for her er det ikke en selvfølge med de mest livsviktige tingene...
Det som er rart å tenke på at bare 30 minutter unna Ramallah ligger Israel som har samme standard som en by i USA. Der er gatene flotte med masse butikker og god levestandard, men i Palestina er det stor fattigdom...


Inngangen til klinikken i Arora. Jordmorprosjektet i Ramallah drives av midler fra Norge og de har derfor råd til å gi kvinnene en god svangerskapsomsorg, men det kan ikke sammenlignes med norske forhold likevel...

En veldig ung tredjegangsfødende inne på klinikken. Hun hadde knapt mage og jeg trodde hun var ca. 8 uker på vei, men neida, hun var 37 uker på vei.

Blodtrykket tas..

Jeg rakk ikke å ta bilde av henne før hun satte seg på benken, men man kan se det på dette bildet også at det er minimalt med mage.

Det er veldig få overvektige gravide her ettersom de fleste ikke har overflod av mat, men det er utrolig mange tilfeller av svangerskapsdiabetes her likevel. Det er også veldig mange gravide med lavt hemoglobinnivå. Dr. Ode på sykehuset sa at det høye antallet kvinner med disse tilstandene kom av at det var opphopning i enkelte slekter, og de gifter jo seg stort sett innad i slekten.

Her er det lov for mannen å ta seg flere koner, men han kan ikke ha flere enn fire koner. Årsaken til at det ble lov med flerkoneri her er at så mange menn har omkommet i krig eller sitter fengslet, ergo det er for mange damer i forhold til menn. Egentlig sies det at mannen må kunne tilbringe like mye tid med hver kone og gi hver enkelt kone den samme behandlingen, men sannheten er vel at kona må flytte i eget hus når det kommer en ny kone. Altså en skilsmisse uten at kona kan skaffe seg ny mann... Jeg har litt problemer med å fordøye denne praksisen, men det sies også at tradisjonen er på vei bort og at de mennene som tar seg flere koner blir sett på som gammeldagse...

Et bilde fra landsbyen Arora... Det er veldig bratt her og det er trappelandsskap med oliventre nedover bakkene... Trappene er mange hundre år gamle og ble laget for at oliventrærne skulle holde på vannet. Det er et tørt landskap...

To små kattepuser koser seg i hagen hvor vi var på hjemmebesøk etter en fødsel... Jeg får så lyst til å kose med alle de små jeg ser, men tror ikke det er så lurt om man skal klare å holde seg frisk...

Hjemme hos en veldig fattig familie... Det er svigermor som er avbildet for mor ville ikke bli tatt bilde av ettersom hun ikke hadde på seg hijab. Det er nemlig strengt forbudt å vise frem håret sitt.

Damen vi besøkte var en dame med en tidligere dødfødsel. Hun hadde nemlig gått i fødsel og barnet hadde kommet med føttene først (det er umulig for et barn å bli født med fotpresentasjon). De hadde kastet seg i bilen for å kjøre til sykehuset, men hadde blitt stoppet på et av de israelske sjekkpunktene og hun hadde dermed ikke kommet seg videre. Barnet døde mellom beina på damen mens de ble holdt tilbake av de israelske soldatene. Det er mange triste historier her...

Hjemme hos familien... På dette rommet bodde mor, far og tre barn. Selv om de var utrolig fattige så var de helt i hundre over å få besøk av jordmødre. Jordmødre har nemlig litt heltestatus i Palestina og folk kjemper om å be oss inn på kaffe (med kardemomme i...gulp!)

Alle vil ha besøk av "doktora" som vi blir kalt, og da vi var på hjemmebesøk hos damen som hadde født så prøvde svigermora hennes å "stjele oss" med over i hennes hus like ved.

Jordmorbilen... Den har allerede fått seg en svær bulk i siden for Berit, den norske jordmora, kræsjet med noen palestinske soldater tidligere her en dag. Folk kjører som tullinger her nede og jeg hyler....