fredag 2. november 2012

Sitter på pinner og krysser fingre...


Nå sitter jeg bare og teller minutter til jeg skal hente Herr Albertsen hos veterinæren og tiden går så seint. Jeg er alltid så bekymret når hundene mine skal sederes over lengre tid...
Herr Albertsen har nemlig slitt med nesa si i to måneder. Han har nyst, snørret og harket til den store gullmedaljen og jeg har hatt ham til veterinæren ørti ganger. Jeg trodde først han hadde klart å sette et gresstrå i nesa (for det har skjedd ca. tusen ganger før. Albert var nok ei ku i sitt forrige liv...)

Først så ble han bare satt på en antibiotikakur fordi de mente det var en halsbetennelse. Antibiotikakuren virket ikke og vi måtte inn igjen. Da ble nesa skyllet og det ble tatt prøver fra nesesekret, og han ble satt på nok en antibiotikakur. Og det ble jo selvsagt ikke noe bedre...
Deretter ble han satt på Prednisolon mens vi ventet på dyrkningen av neseprøvene. De mente at det kanskje var antibiotikaresistente bakterier ettersom han responderte så dårlig på antibiotikaen han fikk, men da hadde vi allerede prøvd forskjellige typer AB.

Så fikk vi svar på prøvene og det var bakterier som antibiotikaen skulle ha tatt, men i tillegg hadde han nå fått oppvekst av sopp(!!!) i nesa. Jeg syns vel kanskje ikke det er så rart ettersom han har vært snørrete på månedsvis, men altså så ble Albert satt på middel mot sopp. Det er en langvarig behandling på tre måneder og den er svindyr, men hva gjør man vel ikke for hundene sine.

Nå trodde du vel at alt var fryd og gammen? Neiiiida, Albert ble ikke noe bedre. Etter to uker på soppmedisinen så burde det begynt å virke littegranne, men den gang ei. Nå lukter det så ille av ham at det er helt grusomt å ha ham i fanget. Det lukter rett og slett råttent av nesa hans. Jeg er nesten bombesikker på at det ligger noe oppi nesa hans og råtner....
Så idag ble han tatt inn igjen til en ny sjekk. Idag skal han røntges for å se etter svulster i nesa (!!) og de skulle se om de fant noe fremmedlegeme oppi nesa (omsider!). Problemet er bare at Albert har så liten nese at de får ikke noe instrument oppi nesa for å se etter om det ligger noe der.

Stakkar Albert! Nå håper jeg de finner ut hva som feiler ham og at han blir fri styggedommen en gang for alle. Og jeg håper virkelig at han tåler bedøvelsen...

Jeg klarer liksom ikke å begynne med neo fornuftig før jeg har fått telefonen fra veterinæren om at alt er ok og at jeg kan hente ham... Kryss fingrene for Herr Albertsen!

I morgen skal Sofie alias Aria flytte til Førde så jeg må nok ta en omgang med klosaksa i kveld... :)

4 kommentarer:

a darkened horizon sa...

Krysser alt som krysses kan for vakre Hr. Albertsen!

Lillian sa...

Takk Shamini :) Ekkelt når det er noe som feiler hundene vettu... :/

a darkened horizon sa...

Ja, det er det - og det blir liksom enda verre når de ikke kan si fra om hva som er galt, eller hvor det sitter. Hadde en episode med en sprukket analkjertel her hjemme for ikke så lenge siden, og jeg føler meg fortsatt som verdens verste hundeeier.. :(

Håper ikke det er noe alvorlig med Albert, at det "bare" er en medfødt defekt (selv om det er kjipt nok i seg selv).

Lillian sa...

Sprukne analkjertler er jo noe som kan skje uten at man er en dårlig hundeier. De trenger jo ikke gi noen signal på at det er betent før hele skjiten sprekker :/ men ikke moro når hundene ikke har det bra...

Håper for guds skyld det ikke er noe mer alvorlig med Albert nei. Han er jo litjguten min :)